Bildespesial: Ny leilighet.. igjen

Som seg hør og bør når det er vår: Jeg har flyttet igjen. Dette er 6. gangen jeg flytter på 6 år, og nå begynner jeg å bli grundig lei av det, selv om det nesten har blitt en vanesak. Nå håper jeg virkelig at jeg slipper å flytte igjen med det første.

Her er altså den nye(ste) leiligheten, som jeg nylig flyttet inn i sammen med K.R. Vi brukte vel omtrent 4-5 dager på å få flyttet over alt fra våre gamle leiligheter til den nye, og nå er nesten alt på plass. Mamma og pappa skal bli med meg oppover igjen i august, og da skal vi få hjelp med å montere det fine hjørneskapet mitt i stua. Har gledet meg lenge til å få det opp igjen :)

Trykk på bildene for større versjon

Kjøkkenet


Kjøkkenhyllene


Stua


Fine hjørnet med sofa i front





I hjørnet til venstre skal det mørkebrune/svarte hjørneskapet mitt stå :) Det vil fungere som 'kontor' for min del.


Soverommet. Legg merke til den fine kurven for å ha klesvask i :)


Bokhyllene våre på soverommet. Her skal vi gjemme unna kjipe bøker som pensumbøker og lignende.


Siste del av soverommet. Pulten til venstre er for å ha muligheten til å lese/arbeide på et stille rom. Pc'en min skal flyttes inn i hjørneskapet når det settes opp, noe som vil frigjøre mye plass på og rundt pulten.


Utsikten fra soveromsvinduet vårt. Vi har antageligvis studentbyens fineste utsikt :)


Badet vårt. Her har vi fått på plass og vatret opp vaskemaskinen helt selv :) Det er utrolig deilig å ha så mange skap på badet, så vi får ryddet unna alt av håndkler og ting som hører til på badet.


Toalettet. Veldig hendig med den fine hyllen til å ha dopapir og oppbevaringsbokser for truseinnlegg og lignende oppå.


K.R. i full gang med middagen på kjøkkenet vårt :)


En av de syv gigangedderkoppene som har nettene sine i hjørnene på hvert av vinduene våre. Vi skal nok bli kvitt dem etterhvert, ettersom vi tross alt må åpne vinduene en gang i blant, og jeg ønsker så absolutt ikke å få besøk av en av disse!

Bildespesial: Strikkeprosjekter

Jeg har dessverre ikke samlet bilder av alle strikkeprosjektene mine det siste året, men her er det jeg er mest stolt av. Dette strikket jeg til ei venninne som fødte ei jente i november 2010. Sokker og luer strikker jeg alltid når noen jeg kjenner får barn, men alle jeg kjenner har fått gutter frem til nå, så da var det moro å endelig få strikke noe som ikke var grønt, blått eller hvitt, og endelig fikk jeg prøve meg på en kjole. Jeg ble veldig fornøyd med det endelige resultatet, og jeg har fått mye skryt av det i etterkant :) Fargetonene var visst midt i blinken, og passformen på lua var veldig bra.

Trykk på bildet for å se en større versjon
Lue og sokker


Kjolen, som mamma har vært snill å brodere kantene på, i tillegg til å lage en søt blomst :)

Bildespesial: Livet i Eilert

Nå har jeg tømt minnekortene på begge kameraene mine, samt mobilen, slik at jeg har mest mulig plass til jeg reiser til Namibia neste onsdag. Nå som jeg har ferie og er hjemme på Toten, hvor jeg ikke lenger kan ordne og styre i den nye leiligheten, har jeg endelig tid til å sette meg ned med en nogent utsultet blogg. Det blir antageligvis mer enn ett blogginnlegg i dag, men det må man bare tåle :)

Det aller første er en bildespesial fra livet i Eilert, den koselige leiligheten jeg nettopp har flyttet fra.

Klikk på bildene for større versjon
Høstsemesterets pensum - litt mer overkommelig når man har en kopp te ved siden av


Et koselig hjerte Tante hadde sydd til meg før jul :)


Stuevinduet vårt, pyntet for julen





Pepperkakehuset vårt












Kommer nok til å savne den fine stua vår, selv om stua i den nye leiligheten absolutt har blitt koselig den også :)

Oppdatering: Namibia

Nå har det faktisk skjedd en del i forhold til Namibiaturen min.

Jeg har kommet i kontakt med fire jenter, i tillegg til hun jeg nevnte her, som skal til Noah's ark i samme periode som meg selv. Vi har laget oss en gruppe på facebook hvor vi rådfører oss med hverandre i forhold til forsikring, flybilletter og alt mulig annet vi er usikre på (og jeg kan love deg at det ikke er lite!).

Men nå er ihvertfall flybillettene endelig på plass. Jeg skal reise sammen med C og S, to jenter som virkelig veldig hyggelige. Det var egentlig selve flyturen jeg var mest nervøs for, men jeg kjenner at jeg slapper av litt mer nå som jeg vet at jeg skal reise sammen med to andre jenter som er like spente og nervøse som det jeg er.

Rabiesvaksinen er også i boks, så nå har jeg bare en vaksine igjen, tror jeg. Så da gjenstår det bare å få sendt avgårde visumsøknaden og handle inn utstyr og klær til turen.

Det er skummelt å se at turen blir mer og mer en realitet, og jeg skal love deg at magen var full av sommerfugler da vi holdt på å bestille flybilletter. Det er skummelt, samtidig som er det er fantastisk morsomt og spennende. Det kribler i magen når jeg tenker på hvor kort tid det faktisk er igjen til jeg skal reise, og hva slags reise jeg faktisk skal begi meg ut på. Jeg skal oppfylle en av mine aller største drømmer, en drøm jeg faktisk aldri har turt å drømme ordentlig om. Jeg har alltid drømt om å få se ville dyr i Afrika på avstand, på en safari, men nå skal jeg få lov til å jobbe med dyrene, møte dem på nært hold, og hjelpe til i arbeidet med å bevare løvebestanden o.l. Det er helt utrolig at dette er noe jeg faktisk skal få oppleve, og det om ikke mindre enn litt over 4 måneder til!

Jeg gruer meg egentlig ikke til noe som har med selve turen å gjøre, men akkurat det å være så langt borte fra kjæreste og familie, spesielt når det er rimelig vanskelig å holde kontakt med dem når jeg er der nede, gir meg en liten klump i magen. Spesielt tanken på å være så lenge borte fra K.R. Jeg kan selvfølgelig ikke avlyse turen fordi jeg kommer til å være borte fra K.R i over en måned (han kommer ikke akkurat til å følge meg til og fra flyplassen siden han antageligvis skal jobbe et helt annet sted i landet), men jeg liker fortsatt ikke tanken på det. Jeg trives aller best når jeg har ham i nærheten, men jeg vet at jeg også skal klare å være borte fra ham den tiden. Den kommer jo tross alt til å gå ekstremt fort når jeg først er der nede, det er bare akkurat nå tanken plager meg, nå som jeg kan se på kalenderen at "der må jeg antageligvis si farvel til ham, og først nesten to måneder etterpå kan jeg regne med å se ham igjen". Jeg vet det er teit at jeg tenker på slik når jeg tross alt skal på drømmeturen, men sånn er nå jeg.. Jaja, jeg må bare dra, så kommer jeg til slutt tilbake til ham, og til leiligheten vi antageligvis deler da :)