Nå er jeg vel hjemme fra Harnas, og det er som å ha våknet fra en drøm. Spesielt når man kommer hjem til terrorhandlingene i Oslo og på Utøya føles det som å ha blitt revet ut av en drøm og kastet rett inn i et mareritt. Nå, en uke etter jeg igjen satte føttene på norsk jord, er jeg tilbake i en nokså travel feriehverdag, og jeg har ikke hatt tid til å skrive oppsummerende innlegg om Harnas, slik jeg hadde planer om. Det får komme når jeg er ferdig med kontinuasjonseksamen jeg skal ta 10.august.
Nå har jeg hatt noen herlige dager sammen med familien, og da spesielt Lille. På torsdag blir det en snartur opp til Trondheim, og så er det ned igjen for å være med i bryllup på lørdag, før jeg drar opp igjen på mandag for å lese til eksamen, og så begynner vel det nye skoleåret ikke lenge etterpå. Det skal bli deilig å komme opp til mitt andre hjem, til samboeren, komiteen, nye fag og den fine leiligheten vår. Jeg gleder meg til å komme inn i skikkelige rutiner igjen (ok, kanskje ikke skikkelige rutiner, men noe rutinelignende) og det skal bli godt å se nye og gamle venner igjen :)
søndag 31. juli 2011
søndag 3. juli 2011
Allerede i gang med andre uken her på Harnas
Jeg kan nesten ikke fatte at vi allerede er godt i gang med uke nummer to her nede. Tiden har gått veldig fort, og det ser ut til at det kommer til å gå like fort fremover.
Jeg har ikke så mye tid eller ork til å skrive innlegg i bloggen, så det får heller bli når jeg kommer tilbake, men jeg tenkte at jeg i det minste skulle skrive et kjapt innlegg igjen.
Status så langt er at jeg har fått mitt første bitt, og det måtte selvfølgelig bli Hakuna, vår djevelske surikat. Siden jeg ble bitt har enda to blitt bitt, og vi fortventer at det skal bli flere nå som det har kommet flere "noobies". Det er litt rart å allerede være "oldie" og skulle være den som instruerer alle de nye. Vi skal liksom kunne alt nå, og selv om jeg føler at jeg har kontroll på det meste så er det fortsatt mye jeg er usikker på - men jeg vet ihvertfall stort sett hvem jeg kan spørre.
I natt skal jeg sove ute med de fire gepardene. I går hadde de visst ikke kommet bort til de som sov ute, så vi får se hvordan det blir i natt. Jeg har sittet utenfor eller vært innom innhegningen deres nesten daglig, og i dag har jeg vel tilbrakt gode deler av to timer inne i buret deres, så jeg håper de er såpass vant med lukten og stemmen min nå at de føler at det er trygt å sove sammen med meg.
Det må forresten nevnes at jeg aldri har sett en blåere himmel enn den vi har her i Namibia, ei heller har jeg sett vakrere stjernehimmel. Den er helt fantastisk, og man kan se alle stjernene helt klart fordi det ikke er noen skyer eller lysforurensning her. Man kan også se opptil flere stjerneskudd daglig!
I dag har vi hatt fridag, så da har jeg som sagt tilbrakt mye tid hos gepardene. Den ene kom faktisk så fort jeg ropte, noe som tyder bra til i kveld. De andre orket ikke stå opp før Riki, hun som er gepard- og foodprep-ansvarlig, ropte på dem. Det er så absurd at det å klappe og kose med en gepard er helt normalt her. De maler så voldsomt at hele brystkassen og halsen vibrerer helt tydelig, og det er tydelig at de koser seg veldig. Dersom de ikke liker at vi klapper dem sier de tydelig ifra ved at de 1) slutter å male, 2) veiver med halen, 3) går unna eller 4) veiver til deg med en labb. De fire vi kan gå inn til vil, i følge Riki, aldri angripe mennesker, men de sier tydelig i fra når nok er nok, noe som er veldig godt å vite.
Nå må jeg løpe tilbake til farmen, for vi skal nemlig spille paintball med spretterter ute i bushen. Tror det kan bli ganske interessant^^
Jeg har ikke så mye tid eller ork til å skrive innlegg i bloggen, så det får heller bli når jeg kommer tilbake, men jeg tenkte at jeg i det minste skulle skrive et kjapt innlegg igjen.
Status så langt er at jeg har fått mitt første bitt, og det måtte selvfølgelig bli Hakuna, vår djevelske surikat. Siden jeg ble bitt har enda to blitt bitt, og vi fortventer at det skal bli flere nå som det har kommet flere "noobies". Det er litt rart å allerede være "oldie" og skulle være den som instruerer alle de nye. Vi skal liksom kunne alt nå, og selv om jeg føler at jeg har kontroll på det meste så er det fortsatt mye jeg er usikker på - men jeg vet ihvertfall stort sett hvem jeg kan spørre.
I natt skal jeg sove ute med de fire gepardene. I går hadde de visst ikke kommet bort til de som sov ute, så vi får se hvordan det blir i natt. Jeg har sittet utenfor eller vært innom innhegningen deres nesten daglig, og i dag har jeg vel tilbrakt gode deler av to timer inne i buret deres, så jeg håper de er såpass vant med lukten og stemmen min nå at de føler at det er trygt å sove sammen med meg.
Det må forresten nevnes at jeg aldri har sett en blåere himmel enn den vi har her i Namibia, ei heller har jeg sett vakrere stjernehimmel. Den er helt fantastisk, og man kan se alle stjernene helt klart fordi det ikke er noen skyer eller lysforurensning her. Man kan også se opptil flere stjerneskudd daglig!
I dag har vi hatt fridag, så da har jeg som sagt tilbrakt mye tid hos gepardene. Den ene kom faktisk så fort jeg ropte, noe som tyder bra til i kveld. De andre orket ikke stå opp før Riki, hun som er gepard- og foodprep-ansvarlig, ropte på dem. Det er så absurd at det å klappe og kose med en gepard er helt normalt her. De maler så voldsomt at hele brystkassen og halsen vibrerer helt tydelig, og det er tydelig at de koser seg veldig. Dersom de ikke liker at vi klapper dem sier de tydelig ifra ved at de 1) slutter å male, 2) veiver med halen, 3) går unna eller 4) veiver til deg med en labb. De fire vi kan gå inn til vil, i følge Riki, aldri angripe mennesker, men de sier tydelig i fra når nok er nok, noe som er veldig godt å vite.
Nå må jeg løpe tilbake til farmen, for vi skal nemlig spille paintball med spretterter ute i bushen. Tror det kan bli ganske interessant^^
mandag 27. juni 2011
Kjapt innlegg fra Harnas
Her kommer et veldig kjapt innlegg fra Harnas mens strømmen fortsatt er oppe og går.
Jeg har det veldig, veldig bra. Folkene her er utrolig hyggelige, alle er veldig positive, noe som bidrar til å gjøre opplevelsen enda mer positiv.
Maten er veldig god, så jeg tror ikke det er noe fare for at jeg går ned i vekt mens jeg er her ;)
Så langt har jeg sett en del forskjellige typer bukker (antiloper, gnuer osv), men det er mange jeg ikke kan navnet på ennå, og de jeg kan navnet på er det ikke alltid jeg kan det norske navnet på. Jeg har også sett giraffer, vortesvin, villhester i det fri, for ikke å snakke om alle de forskjellige dyrene de har inne på Harnas. Det er en ganske pussig samling som inneholder mange typer fugler, deriblant påfugler, kalkuner, ørner og høner, samt mange søte og kosete esler, geiter og sauer. Det er også et uvisst antall katter og hunder, i tillegg til mus, rotter, meercats, mongoose, løver, geparder, leoparder, caracaler, afrikanske villhunder, en brun hyene, krokodiller og forskjellige typer aper. Det er helt utrolig å være her, omgitt av alle disse dyrene og så mange hyggelige mennesker som er like glad i dyr som meg, om ikke mer :)
I dag fikk vi endelig lov til å gå inn i innhegningene til dyrene, med noen forholdsregler. Først dro jeg ut på en to timers ridetur på en tre år gammel og veldig søt hest (og du kan tro jeg er øm i baken nå!), riktignok etter å ha hjulpet til på foodprep først. Så fikk jeg og en liten gjeng frivillige være med på "outside feeding", som vil si at vi fôrer dyrene som er delvis sluppet "fri" i egne innhegninger. Jeg må innrømme at det var litt morsomt å bære rundt på en bøtte med et halvt eselhode oppi..
I pausen min benyttet jeg sjansen til å besøke Goethers, verdens eldste gepard, Audrey, en blind vervet-ape, gepardene og caracalbabyene (hvis du ikke vet hva slags dyr dette er - google it!). Etterhvert kan det hende jeg tør å gå inn til vervet-apene og bavianbabyene, men jeg ville ikke presse grensene mine for langt i dag. Det var uansett helt utrolig å høre en gepard male, for ikke å snakke om hvor sykt det var å se dem på nært hold. De er så digre, men likevel er de så like huskatter, ettersom de kommer bort til deg for kos og maler og mjauer. På søndag skal jeg sove ute med dem, så da er det bare å krysse fingre for at de har lyst til å sove sammen med oss.
Vi legger oss veldig tidliger her - kl 22 anses som sent på kvelden, og da er som regel alle veldig slitne og trøtte. Vi står opp til frokost klokka 0630, og jobber to tretimers-skift, så det er kanskje ikke så rart. Foreløpig har jeg ikke gjort så mye tungt arbeid, og matpreparering var overraskende greit. Det var ikke så blodig som jeg hadde trodd, og det er faktisk litt morsomt å hamre løs på en frossen kylling for å knuse alle knoklene slik at caracalene kan spise dem.
Håper på å få skrevet mer senere, men er som sagt veldig opptatt hele dagen, og sliten om kvelden (da det forøvrig også er mørkt og iskaldt innen klokka 19). Men jeg har det ihvertfall veldig bra her nede og koser meg veldig. Det er litt deprimerende å tenke på at en halv uke har gått så ufattelig fort. I morgen er det tirsdag, på torsdag drar mange av folkene jeg har blitt kjent med, og på fredag kommer det 18 nye, og da er det bare tre uker igjen av oppholdet mitt her. Jeg prøver å gjøre det meste ut av det. Jeg har forresten ikke tatt så mange bilder ennå. I dag og i går fikk vi ikke lov til å ta med kamera fordi vi skulle fokusere på å lære matprepareringen skikkelig, ettersom vi må klare å gjøre det alene innen torsdag.
Håper alle kjente i Norge har det bra - vi snakkes snart :)
Jeg har det veldig, veldig bra. Folkene her er utrolig hyggelige, alle er veldig positive, noe som bidrar til å gjøre opplevelsen enda mer positiv.
Maten er veldig god, så jeg tror ikke det er noe fare for at jeg går ned i vekt mens jeg er her ;)
Så langt har jeg sett en del forskjellige typer bukker (antiloper, gnuer osv), men det er mange jeg ikke kan navnet på ennå, og de jeg kan navnet på er det ikke alltid jeg kan det norske navnet på. Jeg har også sett giraffer, vortesvin, villhester i det fri, for ikke å snakke om alle de forskjellige dyrene de har inne på Harnas. Det er en ganske pussig samling som inneholder mange typer fugler, deriblant påfugler, kalkuner, ørner og høner, samt mange søte og kosete esler, geiter og sauer. Det er også et uvisst antall katter og hunder, i tillegg til mus, rotter, meercats, mongoose, løver, geparder, leoparder, caracaler, afrikanske villhunder, en brun hyene, krokodiller og forskjellige typer aper. Det er helt utrolig å være her, omgitt av alle disse dyrene og så mange hyggelige mennesker som er like glad i dyr som meg, om ikke mer :)
I dag fikk vi endelig lov til å gå inn i innhegningene til dyrene, med noen forholdsregler. Først dro jeg ut på en to timers ridetur på en tre år gammel og veldig søt hest (og du kan tro jeg er øm i baken nå!), riktignok etter å ha hjulpet til på foodprep først. Så fikk jeg og en liten gjeng frivillige være med på "outside feeding", som vil si at vi fôrer dyrene som er delvis sluppet "fri" i egne innhegninger. Jeg må innrømme at det var litt morsomt å bære rundt på en bøtte med et halvt eselhode oppi..
I pausen min benyttet jeg sjansen til å besøke Goethers, verdens eldste gepard, Audrey, en blind vervet-ape, gepardene og caracalbabyene (hvis du ikke vet hva slags dyr dette er - google it!). Etterhvert kan det hende jeg tør å gå inn til vervet-apene og bavianbabyene, men jeg ville ikke presse grensene mine for langt i dag. Det var uansett helt utrolig å høre en gepard male, for ikke å snakke om hvor sykt det var å se dem på nært hold. De er så digre, men likevel er de så like huskatter, ettersom de kommer bort til deg for kos og maler og mjauer. På søndag skal jeg sove ute med dem, så da er det bare å krysse fingre for at de har lyst til å sove sammen med oss.
Vi legger oss veldig tidliger her - kl 22 anses som sent på kvelden, og da er som regel alle veldig slitne og trøtte. Vi står opp til frokost klokka 0630, og jobber to tretimers-skift, så det er kanskje ikke så rart. Foreløpig har jeg ikke gjort så mye tungt arbeid, og matpreparering var overraskende greit. Det var ikke så blodig som jeg hadde trodd, og det er faktisk litt morsomt å hamre løs på en frossen kylling for å knuse alle knoklene slik at caracalene kan spise dem.
Håper på å få skrevet mer senere, men er som sagt veldig opptatt hele dagen, og sliten om kvelden (da det forøvrig også er mørkt og iskaldt innen klokka 19). Men jeg har det ihvertfall veldig bra her nede og koser meg veldig. Det er litt deprimerende å tenke på at en halv uke har gått så ufattelig fort. I morgen er det tirsdag, på torsdag drar mange av folkene jeg har blitt kjent med, og på fredag kommer det 18 nye, og da er det bare tre uker igjen av oppholdet mitt her. Jeg prøver å gjøre det meste ut av det. Jeg har forresten ikke tatt så mange bilder ennå. I dag og i går fikk vi ikke lov til å ta med kamera fordi vi skulle fokusere på å lære matprepareringen skikkelig, ettersom vi må klare å gjøre det alene innen torsdag.
Håper alle kjente i Norge har det bra - vi snakkes snart :)
tirsdag 21. juni 2011
Tusen takk!
Tusen takk for all hjelp frem mot turen min til Harnas Wildlife Foundation i Namibia!
Spesielt takk til mamma og pappa!
Uten dere hadde jeg sittet med en overfull og kaotisk koffert. Pappa klarte å trylle alle tingene mine ned i kofferten, som nå veier omtrent 22,8kg. Mamma har hjulpet med å finne kremer, velge ut fornuftige klær og bidratt mye økonomisk når jeg har handlet utstyr.
Mamma og Tante lagde også en ekstra veske til meg med bandasjer, kompress, sårrens og alt som kan være nyttig når man skal jobbe med dyr med skarpe klør og spisse tenner. Og ja, Tante, jeg skal passe meg for råtne tømmerstokker hvor slangene liker å oppholde seg, og jeg skal ikke snu ryggen til apeburene slik at de får nappet tak i meg ;)
Største storebror har lånt meg tursekk, dagsekk, linse, belte og sovepose. Nå viste det seg imidlertid at jeg ikke trenger tursekken, og soveposen ble valgt bort, men jeg setter stor pris på lån av belte, linse og dagsekk :) I tillegg har jeg fått en del utstyr som lommelykt, lommekniv og vakuumposer av han og hans familie, i tillegg til en del penger, noe som alltid kommer godt med! Denne turen har ikke akkurat vært billig.
Ikke-største storebror har lånt meg den soveposen jeg valgte å ta med nedover, etter flere netters testing av begge soveposene, og stiller med soveplass i natt og bilskyss i morgen - noe jeg setter veldig stor pris på. Han skal også ha en stor takk for økonomisk hjelp i form av øremerkede julegaver og bursdagsgaver :)
Lillesøster må få en takk for lånet av hodelykt og klær. Det kommer veldig godt med :) Og tusen takk for den koselige lappen du la igjen før du dro til Mallorca - Glad i deg også <3
En takk rettes også til M som ga meg en haug med klær jeg kunne bruke der nede. Klærne skulle egentlig leveres til Fretex, men jeg fikk ta for meg av disse før de ble sendt bort :)
Venninna til mamma må også få en takk for bidrag i form av klær. Jeg kunne også fått et minnekort til kameraet, men det passet dessverre ikke.
Sist men ikke minst må T få en stor takk for gode råd om hva jeg bør og ikke bør pakke. Uten deg hadde jeg vaklet forvirret rundt på flyplassen med en 23kg tung ryggsekk!
Tusen hjertelig takk til alle øvrige familiemedlemmer som har bidratt økonomisk i form av julegaver og bursdagsgaver. Alle monner drar, og som sagt har dette ikke vært noen billig tur, så det har vært gull verdt for en "fattig student" å få litt økonomisk hjelp underveis!
Spesielt takk til mamma og pappa!
Uten dere hadde jeg sittet med en overfull og kaotisk koffert. Pappa klarte å trylle alle tingene mine ned i kofferten, som nå veier omtrent 22,8kg. Mamma har hjulpet med å finne kremer, velge ut fornuftige klær og bidratt mye økonomisk når jeg har handlet utstyr.
Mamma og Tante lagde også en ekstra veske til meg med bandasjer, kompress, sårrens og alt som kan være nyttig når man skal jobbe med dyr med skarpe klør og spisse tenner. Og ja, Tante, jeg skal passe meg for råtne tømmerstokker hvor slangene liker å oppholde seg, og jeg skal ikke snu ryggen til apeburene slik at de får nappet tak i meg ;)
Største storebror har lånt meg tursekk, dagsekk, linse, belte og sovepose. Nå viste det seg imidlertid at jeg ikke trenger tursekken, og soveposen ble valgt bort, men jeg setter stor pris på lån av belte, linse og dagsekk :) I tillegg har jeg fått en del utstyr som lommelykt, lommekniv og vakuumposer av han og hans familie, i tillegg til en del penger, noe som alltid kommer godt med! Denne turen har ikke akkurat vært billig.
Ikke-største storebror har lånt meg den soveposen jeg valgte å ta med nedover, etter flere netters testing av begge soveposene, og stiller med soveplass i natt og bilskyss i morgen - noe jeg setter veldig stor pris på. Han skal også ha en stor takk for økonomisk hjelp i form av øremerkede julegaver og bursdagsgaver :)
Lillesøster må få en takk for lånet av hodelykt og klær. Det kommer veldig godt med :) Og tusen takk for den koselige lappen du la igjen før du dro til Mallorca - Glad i deg også <3
En takk rettes også til M som ga meg en haug med klær jeg kunne bruke der nede. Klærne skulle egentlig leveres til Fretex, men jeg fikk ta for meg av disse før de ble sendt bort :)
Venninna til mamma må også få en takk for bidrag i form av klær. Jeg kunne også fått et minnekort til kameraet, men det passet dessverre ikke.
Sist men ikke minst må T få en stor takk for gode råd om hva jeg bør og ikke bør pakke. Uten deg hadde jeg vaklet forvirret rundt på flyplassen med en 23kg tung ryggsekk!
Tusen hjertelig takk til alle øvrige familiemedlemmer som har bidratt økonomisk i form av julegaver og bursdagsgaver. Alle monner drar, og som sagt har dette ikke vært noen billig tur, så det har vært gull verdt for en "fattig student" å få litt økonomisk hjelp underveis!
Abonner på:
Innlegg (Atom)