Tusen takk for all hjelp frem mot turen min til Harnas Wildlife Foundation i Namibia!
Spesielt takk til mamma og pappa!
Uten dere hadde jeg sittet med en overfull og kaotisk koffert. Pappa klarte å trylle alle tingene mine ned i kofferten, som nå veier omtrent 22,8kg. Mamma har hjulpet med å finne kremer, velge ut fornuftige klær og bidratt mye økonomisk når jeg har handlet utstyr.
Mamma og Tante lagde også en ekstra veske til meg med bandasjer, kompress, sårrens og alt som kan være nyttig når man skal jobbe med dyr med skarpe klør og spisse tenner. Og ja, Tante, jeg skal passe meg for råtne tømmerstokker hvor slangene liker å oppholde seg, og jeg skal ikke snu ryggen til apeburene slik at de får nappet tak i meg ;)
Største storebror har lånt meg tursekk, dagsekk, linse, belte og sovepose. Nå viste det seg imidlertid at jeg ikke trenger tursekken, og soveposen ble valgt bort, men jeg setter stor pris på lån av belte, linse og dagsekk :) I tillegg har jeg fått en del utstyr som lommelykt, lommekniv og vakuumposer av han og hans familie, i tillegg til en del penger, noe som alltid kommer godt med! Denne turen har ikke akkurat vært billig.
Ikke-største storebror har lånt meg den soveposen jeg valgte å ta med nedover, etter flere netters testing av begge soveposene, og stiller med soveplass i natt og bilskyss i morgen - noe jeg setter veldig stor pris på. Han skal også ha en stor takk for økonomisk hjelp i form av øremerkede julegaver og bursdagsgaver :)
Lillesøster må få en takk for lånet av hodelykt og klær. Det kommer veldig godt med :) Og tusen takk for den koselige lappen du la igjen før du dro til Mallorca - Glad i deg også <3
En takk rettes også til M som ga meg en haug med klær jeg kunne bruke der nede. Klærne skulle egentlig leveres til Fretex, men jeg fikk ta for meg av disse før de ble sendt bort :)
Venninna til mamma må også få en takk for bidrag i form av klær. Jeg kunne også fått et minnekort til kameraet, men det passet dessverre ikke.
Sist men ikke minst må T få en stor takk for gode råd om hva jeg bør og ikke bør pakke. Uten deg hadde jeg vaklet forvirret rundt på flyplassen med en 23kg tung ryggsekk!
Tusen hjertelig takk til alle øvrige familiemedlemmer som har bidratt økonomisk i form av julegaver og bursdagsgaver. Alle monner drar, og som sagt har dette ikke vært noen billig tur, så det har vært gull verdt for en "fattig student" å få litt økonomisk hjelp underveis!
Viser innlegg med etiketten Broren min. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Broren min. Vis alle innlegg
tirsdag 21. juni 2011
torsdag 22. juli 2010
Nattlig oppdatering
Den eldste broren min sa nylig til meg at jeg måtte huske å nyte at jeg er hvor jeg er nå. Jeg var midt i en klagesang om at jeg gruer meg til eksamen som er om en måned og at jeg gleder meg til jeg skal reise opp til Trondheim igjen, så jeg så vel ikke helt hva det var å nyte i det jeg har her og nå.
Jeg har fått sommerjobb som butikkansatt, noe jeg trives veldig godt med. Medarbeiderne mine er utrolig koselige folk, og jeg gleder meg stort sett til å dra på jobb. Jeg har fått møte mange av Oslo-folkene mine, samt tanteungen (med stolt far og mor) og jeg har tilogmed fått besøkt kjæresten en tur. Ja, jeg har nemlig fått kjæreste.. igjen :) Eneste ulempen er at han bor i Trondheim, så nå får jeg ikke se ham igjen før jeg reiser opp igjen i august. Med andre ord får jeg en liten smak på det forhatte avstandsforholdet igjen, men men.. det er jo bare for sommeren.
I dag har jeg hatt en litt opp-og-ned-dag. På jobb har jeg egentlig hatt det veldig fint, men da jeg kom hjem begynte jeg etterhvert å kjenne at jeg var sliten, jeg orket ikke å snakke med noen, og jeg var generelt litt deppa. Men, etter å ha lest litt i bloggen til Amélie, kom jeg etterhvert inn på lystigere og bedre tanker. Spesielt etter å ha lest dette og dette innlegget. Så nå tenkte jeg å lage en liste over ting jeg er glad for akkurat nå.
* Kjæresten min
* Gode venner som setter pris på meg
* Koselige samboere som jeg gleder meg til å bo ordentlig sammen med fom august
* Å få være i nærheten av familien, spesielt det nye tilskuddet
* Gode samtaler med søsken
* Å ha ro på meg til å lese ordentlig til eksamen for aller første gang, og føle overskudd til å jobbe, noe som betyr ganske mye for meg
* Koselig arbeidsplass med stort sett hyggelige kunder, og ikke minst koselige medarbeidere som setter pris på meg
* Å føle at jeg mestrer noe. Jeg føler at jeg virkelig får gjort mitt beste på jobben, og jeg er veldig fornøyd med at jeg klarer å lese så mye til eksamen i tillegg
* At ting ordner seg, og at jeg (til en viss grad) klarer å stole på det
* At jeg føler meg mer avslappet i forhold til kjæreste, jobb, skole og økonomi enn på lenge (og det til tross for at kjæresten er langt borte og er mye opptatt, og at økonomien blir en liten utfordring i høst)
* Deilig sommervær
* Sommerferie!
* Nye og gamle venner
* Musikk
Jeg har sikkert mer å være glad for, men dette var det jeg kom på her og nå :)
Jeg har fått sommerjobb som butikkansatt, noe jeg trives veldig godt med. Medarbeiderne mine er utrolig koselige folk, og jeg gleder meg stort sett til å dra på jobb. Jeg har fått møte mange av Oslo-folkene mine, samt tanteungen (med stolt far og mor) og jeg har tilogmed fått besøkt kjæresten en tur. Ja, jeg har nemlig fått kjæreste.. igjen :) Eneste ulempen er at han bor i Trondheim, så nå får jeg ikke se ham igjen før jeg reiser opp igjen i august. Med andre ord får jeg en liten smak på det forhatte avstandsforholdet igjen, men men.. det er jo bare for sommeren.
I dag har jeg hatt en litt opp-og-ned-dag. På jobb har jeg egentlig hatt det veldig fint, men da jeg kom hjem begynte jeg etterhvert å kjenne at jeg var sliten, jeg orket ikke å snakke med noen, og jeg var generelt litt deppa. Men, etter å ha lest litt i bloggen til Amélie, kom jeg etterhvert inn på lystigere og bedre tanker. Spesielt etter å ha lest dette og dette innlegget. Så nå tenkte jeg å lage en liste over ting jeg er glad for akkurat nå.
* Kjæresten min
* Gode venner som setter pris på meg
* Koselige samboere som jeg gleder meg til å bo ordentlig sammen med fom august
* Å få være i nærheten av familien, spesielt det nye tilskuddet
* Gode samtaler med søsken
* Å ha ro på meg til å lese ordentlig til eksamen for aller første gang, og føle overskudd til å jobbe, noe som betyr ganske mye for meg
* Koselig arbeidsplass med stort sett hyggelige kunder, og ikke minst koselige medarbeidere som setter pris på meg
* Å føle at jeg mestrer noe. Jeg føler at jeg virkelig får gjort mitt beste på jobben, og jeg er veldig fornøyd med at jeg klarer å lese så mye til eksamen i tillegg
* At ting ordner seg, og at jeg (til en viss grad) klarer å stole på det
* At jeg føler meg mer avslappet i forhold til kjæreste, jobb, skole og økonomi enn på lenge (og det til tross for at kjæresten er langt borte og er mye opptatt, og at økonomien blir en liten utfordring i høst)
* Deilig sommervær
* Sommerferie!
* Nye og gamle venner
* Musikk
Jeg har sikkert mer å være glad for, men dette var det jeg kom på her og nå :)
torsdag 1. juli 2010
Velkommen, Lille :)
Kyllingen er nå offisielt tante til en liten pjokk som ikke ville ut av mammas mage før etter to uker med venting og litt overtalelse. 30. juni 2010 ble altså Lille født, og nå gleder jeg meg sykt til jeg får se ham, og gi de nybakte foreldrene en god klem.
Gratulerer så mye, alle tre! :)
Gratulerer så mye, alle tre! :)
mandag 22. februar 2010
Venner
Jeg har lenge tenkt at jeg skulle skrive dette innlegget, men det var først da jeg fikk høre at en bekjent av meg hadde mistet livet at jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle utsette det lenger..
Denne bekjente var nettopp bare en bekjent, men han var en fin fyr med mange gode venner, og selv jeg kjente ham godt nok til å vite at verden ble et fattigere sted da han gikk bort.
Jeg har egentlig ikke hatt noen bestevenn siden jeg var ei veldig lita jente, uten at jeg ser på det som unormalt. Det er perioder hvor jeg har følt at jeg har hatt veldig få venner, og enda færre av disse var virkelig gode venner. Noen av dem var rett og slett dårlige venner, men jeg følte ikke at jeg hadde råd til å luke bort disse, selv om jeg sikkert hadde vært bedre foruten dem.
Nå, derimot, har jeg mange venner, hvorav mange av disse er svært gode venner av meg. De er spredt ut over hele landet, noen er til og med i andre land, men jeg føler at det ikke har noe å si. Jeg møter dem litt for sjeldent, men det er alltid hyggelig, og jeg setter utrolig stor pris på de gangene jeg får se dem. Bare i Oslo har jeg så mange venner nå, at dersom jeg skulle bruke nok tid på hver enkelt vet jeg ikke hvor mange dager det hadde tatt. Men det er rett og slett et luksusproblem, og jeg prøver å møte noen hver gang jeg er der, om så bare for en kort stund.
Kjernen min er heldigvis her i Trondheim, og de aller fleste ser jeg nesten hver dag. Jeg føler at det er særlig det forrige semesteret, og begynnelsen av dette, hvor jeg virkelig har begynt å bli kjent med folk her oppe, og jeg nyter det. Nylig, dvs for en måned siden, var vi i Åre sammen, og det overgikk all forventning. Jeg bodde sammen med fire av jentene i klassen, samt ei 'utenfra', og det var kjempekoselig. De er flotte jenter alle sammen og det er aldri kjedelig å være sammen med dem. I tillegg til at jeg ble bedre kjent med 'mine folk' fikk jeg også muligheten til å bli kjent med nye og spennende folk, så man kan trygt si at turen var vel verdt pengene :)
Nå, i etterkant av Åreturen, har timeplanen min vært rimelig full, og det er sjeldent jeg har en kveld hvor det ikke skjer noe. Jeg prøver å være så sosial jeg bare orker, noe som vil si at det har blitt veldig mye nå i det siste, men jeg storkoser meg. Særlig folkene i linjeforeningen er folk jeg trives godt sammen med, og jeg gruer meg allerede veldig til å flytte fra denne gjengen. Det er litt av grunnen til at jeg nå vurderer å ta en bachelorgrad i engelsk i tillegg til informatikk, slik at jeg kan bli her et år til :)
Det jeg altså prøver å si er at jeg setter enormt stor pris på vennene mine (søsknene mine og kjæresten min inngår selvfølgelig her), og at det er godt å ha venner som trekker meg opp med seg, i stedet for å trekke meg ned for at de selv skal komme seg opp. Det er også godt å føle at en blir satt pris på, og at andre gjerne vil tilbringe tid med en (noe som kan høres ut som en selvfølge for noen, men for meg er det ikke det). På grunn av de vennene jeg har nå føler jeg det ofte er lettere å rette meg opp i ryggen, heve blikket og føle meg vel med den jeg er. Takk skal dere ha for at dere er dere, og for at jeg har fått bli kjent med dere! Jeg er veldig glad i dere :)
Denne bekjente var nettopp bare en bekjent, men han var en fin fyr med mange gode venner, og selv jeg kjente ham godt nok til å vite at verden ble et fattigere sted da han gikk bort.
Jeg har egentlig ikke hatt noen bestevenn siden jeg var ei veldig lita jente, uten at jeg ser på det som unormalt. Det er perioder hvor jeg har følt at jeg har hatt veldig få venner, og enda færre av disse var virkelig gode venner. Noen av dem var rett og slett dårlige venner, men jeg følte ikke at jeg hadde råd til å luke bort disse, selv om jeg sikkert hadde vært bedre foruten dem.
Nå, derimot, har jeg mange venner, hvorav mange av disse er svært gode venner av meg. De er spredt ut over hele landet, noen er til og med i andre land, men jeg føler at det ikke har noe å si. Jeg møter dem litt for sjeldent, men det er alltid hyggelig, og jeg setter utrolig stor pris på de gangene jeg får se dem. Bare i Oslo har jeg så mange venner nå, at dersom jeg skulle bruke nok tid på hver enkelt vet jeg ikke hvor mange dager det hadde tatt. Men det er rett og slett et luksusproblem, og jeg prøver å møte noen hver gang jeg er der, om så bare for en kort stund.
Kjernen min er heldigvis her i Trondheim, og de aller fleste ser jeg nesten hver dag. Jeg føler at det er særlig det forrige semesteret, og begynnelsen av dette, hvor jeg virkelig har begynt å bli kjent med folk her oppe, og jeg nyter det. Nylig, dvs for en måned siden, var vi i Åre sammen, og det overgikk all forventning. Jeg bodde sammen med fire av jentene i klassen, samt ei 'utenfra', og det var kjempekoselig. De er flotte jenter alle sammen og det er aldri kjedelig å være sammen med dem. I tillegg til at jeg ble bedre kjent med 'mine folk' fikk jeg også muligheten til å bli kjent med nye og spennende folk, så man kan trygt si at turen var vel verdt pengene :)
Nå, i etterkant av Åreturen, har timeplanen min vært rimelig full, og det er sjeldent jeg har en kveld hvor det ikke skjer noe. Jeg prøver å være så sosial jeg bare orker, noe som vil si at det har blitt veldig mye nå i det siste, men jeg storkoser meg. Særlig folkene i linjeforeningen er folk jeg trives godt sammen med, og jeg gruer meg allerede veldig til å flytte fra denne gjengen. Det er litt av grunnen til at jeg nå vurderer å ta en bachelorgrad i engelsk i tillegg til informatikk, slik at jeg kan bli her et år til :)
Det jeg altså prøver å si er at jeg setter enormt stor pris på vennene mine (søsknene mine og kjæresten min inngår selvfølgelig her), og at det er godt å ha venner som trekker meg opp med seg, i stedet for å trekke meg ned for at de selv skal komme seg opp. Det er også godt å føle at en blir satt pris på, og at andre gjerne vil tilbringe tid med en (noe som kan høres ut som en selvfølge for noen, men for meg er det ikke det). På grunn av de vennene jeg har nå føler jeg det ofte er lettere å rette meg opp i ryggen, heve blikket og føle meg vel med den jeg er. Takk skal dere ha for at dere er dere, og for at jeg har fått bli kjent med dere! Jeg er veldig glad i dere :)
fredag 18. desember 2009
Kontraster
18. desember er ikke på langt nær overstått, men likevel føler jeg at jeg har vært våken et helt døgn og fått nok inntrykk for en hel uke...
De gode tingene
Først og fremst har den eldste broren min og ungen til kusinen min bursdag i dag - Hurra!
Selv om jeg ikke rakk å spise opp frokosten min føler jeg at jeg har ganske god tid på vei ned til eksamenslokalene. Jeg kjøper meg en kaffe og finner meg en fin plass. Etterhvert kommer vennene mine også, og det finnes ikke noe bedre enn det når en skal roe nervene litt. Jeg kan fortelle om en morsom, dog frustrerende drøm hvor jeg fikk slippe eksamen fordi jeg hadde tatt et lignende fag tidligere - man kan trygt si at jeg var litt skuffet da jeg våknet.
Eksamen går greit, selv om det ble en del stress på slutten. Jeg har aldri sittet så lenge på en eksamen, men til tross for stresset synes jeg svarene mine var ganske greie, og jeg håper ihvertfall på en ståkarakter.
Jeg ønsker kontrolløren god jul og leverer eksamensoppgaven min med et smil til den julenisselignende vakten før jeg forlater lokalet. Jeg har lyst til å hoppe og hyle og skrike, og en varm og god følelse brer seg utover i kroppen. Jeg har endelig juleferie! Jeg er ferdig med høstsemesteret! Jeg er ferdig med årets eksamener!
Jeg skrur på mobilen, og inn tikker meldinger fra Soli, kjæremin, broren min og Telekiosken. Soli ønsket meg lykke til - "kick some hardware!" -, Kjæremin og broren min lurte på hvordan det hadde gått og Telekiosken kunne erklære at mobilen min var klar til å hentes. Oh, joy! Endelig!
Etter jeg har hentet mobilen min er jeg så fornøyd at jeg bestemmer meg for å kjøpe 'Sorgenfri' (Trondheims versjon av =Oslo) av en selger jeg hadde sett på vei inn. Jeg har en 200lapp i lommeboken, og Juleutgaven koster 100kr, så jeg ber om å bare få igjen den ene femtilappen selgeren byr meg som veksel. Han blir selvfølgelig veldig fornøyd, vi ønsker hverandre god jul, og jeg kjøper en Big Bite-sub på vei hjem og begynner å se frem til eksamensfesten senere i kveld.
De vonde tingene
På vei fra eksamenslokalet til Telekiosken ringer jeg mamma. Jeg hadde snakket med søsteren min kvelden før om at barnet til fetteren min har blitt sendt til Rikshospitalet fordi de trodde han hadde blodforgiftning. Mamma kan fortelle at søsteren min hadde hørt feil, og at det var blodkreft han ble sendt dit for. På en måte er jeg glad for at søsteren min sa feil (ettersom det sparte meg for en søvnløs natt før eksamen), mens på den andre siden er det en helt forferdelig tanke. Pjusken er bare et par år gammel, og kreft er i seg selv en fryktelige skummel tanke. Det kommer nok til å ligge i bakhodet på meg inntil vi får vite mer om hva som skjer, men jeg sender de varmeste tanker til fetteren min, kona hans, og lille Pjusken.
Når jeg kommer hjem logger jeg på facebook, hvor jeg ser at en venninne av meg har blitt singel, og det er tydelig at hun har det vondt. Det har ligget i luften en stund, men det er likevel trist at det har skjedd. Nå er det ikke sikkert om jeg kommer til å se henne igjen, ettersom hun var kjæresten til en kompis av kjæresten min, i tillegg til at hun bor langt unna. Det gjør meg vondt å tenke på hvor vondt hun har det, og det er trist at jeg nå ikke aner når eller om jeg får se henne igjen.
Kontraster
Jeg føler at de motstridende følelsene river i meg, og det er vanskelig å vite hvordan jeg skal reagere, og hvilke følelser som skal få fritt utløp. Jeg har selvfølgelig fortsatt tenkt meg på eksamensfesten, men jeg håper jeg klarer å holde de vonde følelsene unna. Akkurat nå er jeg nok ganske trøtt og sliten, så det er nok derfor følelsene er så overveldende, så jeg håper på at litt søvn vil få meg til å føle meg litt bedre..
De gode tingene
Først og fremst har den eldste broren min og ungen til kusinen min bursdag i dag - Hurra!
Selv om jeg ikke rakk å spise opp frokosten min føler jeg at jeg har ganske god tid på vei ned til eksamenslokalene. Jeg kjøper meg en kaffe og finner meg en fin plass. Etterhvert kommer vennene mine også, og det finnes ikke noe bedre enn det når en skal roe nervene litt. Jeg kan fortelle om en morsom, dog frustrerende drøm hvor jeg fikk slippe eksamen fordi jeg hadde tatt et lignende fag tidligere - man kan trygt si at jeg var litt skuffet da jeg våknet.
Eksamen går greit, selv om det ble en del stress på slutten. Jeg har aldri sittet så lenge på en eksamen, men til tross for stresset synes jeg svarene mine var ganske greie, og jeg håper ihvertfall på en ståkarakter.
Jeg ønsker kontrolløren god jul og leverer eksamensoppgaven min med et smil til den julenisselignende vakten før jeg forlater lokalet. Jeg har lyst til å hoppe og hyle og skrike, og en varm og god følelse brer seg utover i kroppen. Jeg har endelig juleferie! Jeg er ferdig med høstsemesteret! Jeg er ferdig med årets eksamener!
Jeg skrur på mobilen, og inn tikker meldinger fra Soli, kjæremin, broren min og Telekiosken. Soli ønsket meg lykke til - "kick some hardware!" -, Kjæremin og broren min lurte på hvordan det hadde gått og Telekiosken kunne erklære at mobilen min var klar til å hentes. Oh, joy! Endelig!
Etter jeg har hentet mobilen min er jeg så fornøyd at jeg bestemmer meg for å kjøpe 'Sorgenfri' (Trondheims versjon av =Oslo) av en selger jeg hadde sett på vei inn. Jeg har en 200lapp i lommeboken, og Juleutgaven koster 100kr, så jeg ber om å bare få igjen den ene femtilappen selgeren byr meg som veksel. Han blir selvfølgelig veldig fornøyd, vi ønsker hverandre god jul, og jeg kjøper en Big Bite-sub på vei hjem og begynner å se frem til eksamensfesten senere i kveld.
De vonde tingene
På vei fra eksamenslokalet til Telekiosken ringer jeg mamma. Jeg hadde snakket med søsteren min kvelden før om at barnet til fetteren min har blitt sendt til Rikshospitalet fordi de trodde han hadde blodforgiftning. Mamma kan fortelle at søsteren min hadde hørt feil, og at det var blodkreft han ble sendt dit for. På en måte er jeg glad for at søsteren min sa feil (ettersom det sparte meg for en søvnløs natt før eksamen), mens på den andre siden er det en helt forferdelig tanke. Pjusken er bare et par år gammel, og kreft er i seg selv en fryktelige skummel tanke. Det kommer nok til å ligge i bakhodet på meg inntil vi får vite mer om hva som skjer, men jeg sender de varmeste tanker til fetteren min, kona hans, og lille Pjusken.
Når jeg kommer hjem logger jeg på facebook, hvor jeg ser at en venninne av meg har blitt singel, og det er tydelig at hun har det vondt. Det har ligget i luften en stund, men det er likevel trist at det har skjedd. Nå er det ikke sikkert om jeg kommer til å se henne igjen, ettersom hun var kjæresten til en kompis av kjæresten min, i tillegg til at hun bor langt unna. Det gjør meg vondt å tenke på hvor vondt hun har det, og det er trist at jeg nå ikke aner når eller om jeg får se henne igjen.
Kontraster
Jeg føler at de motstridende følelsene river i meg, og det er vanskelig å vite hvordan jeg skal reagere, og hvilke følelser som skal få fritt utløp. Jeg har selvfølgelig fortsatt tenkt meg på eksamensfesten, men jeg håper jeg klarer å holde de vonde følelsene unna. Akkurat nå er jeg nok ganske trøtt og sliten, så det er nok derfor følelsene er så overveldende, så jeg håper på at litt søvn vil få meg til å føle meg litt bedre..
onsdag 22. juli 2009
Bildespesial failed
Jeg hadde laget ferdig nesten halve bildespesialen, men tror du ikke blogger.com klikket seg så alt ble borte? Hadde jobbet med det en time, og nå sitter jeg igjen med kun tittelen, som jeg nå riktignok har skrevet om.
Da gidder jeg ikke mer nå. Må stå opp og pakke ettersom Kjære og jeg tar turen til hjemstedet hans i dag for å forberede oss til den store Øyturen til helgen. Torsdag og fredag skal for min del brukes til å møte folk i Oslo, være litt med broren min og så overnatte hos venninnen jeg har skrevet om tidligere. Tror det blir veldig koselig :) Kan hende jeg får mulighet til å jobbe med innlegget senere i kveld. Time will show.
Er forresten spent på hvor mye jeg må pakke ettersom jeg både skal pakke til Oslotur, telttur, og så vet jeg ikke helt når jeg skal hjem.. hmm :P
Og så.. *trommevirvel*
Jeg har bestilt time hos tatovør!
Klokka 09.00, tirsdag 22.desember.
Jeg er spent!
Jeg har gitt henne et ark med bilder av utgangspunktet mitt og hvilken stil jeg gjerne vil ha den i. Jeg endte opp med geparden, men var ikke helt fornøyd med originalen, så tatovøren skal jobbe litt med motivet og sende meg utkastet sitt på mms. Jeg har ikke tenkt til å poste det her rett og slett fordi jeg ikke vil at noen skal stjele det. Mulig jeg er paranoid, men det er mitt motiv.
Så det som skulle endelig skulle bli en presentasjon av min opplevelse av Hove ble dessverre bare en 'vanlig' post, men men.. den kommer snart!
Da gidder jeg ikke mer nå. Må stå opp og pakke ettersom Kjære og jeg tar turen til hjemstedet hans i dag for å forberede oss til den store Øyturen til helgen. Torsdag og fredag skal for min del brukes til å møte folk i Oslo, være litt med broren min og så overnatte hos venninnen jeg har skrevet om tidligere. Tror det blir veldig koselig :) Kan hende jeg får mulighet til å jobbe med innlegget senere i kveld. Time will show.
Er forresten spent på hvor mye jeg må pakke ettersom jeg både skal pakke til Oslotur, telttur, og så vet jeg ikke helt når jeg skal hjem.. hmm :P
Og så.. *trommevirvel*
Jeg har bestilt time hos tatovør!
Klokka 09.00, tirsdag 22.desember.
Jeg er spent!
Jeg har gitt henne et ark med bilder av utgangspunktet mitt og hvilken stil jeg gjerne vil ha den i. Jeg endte opp med geparden, men var ikke helt fornøyd med originalen, så tatovøren skal jobbe litt med motivet og sende meg utkastet sitt på mms. Jeg har ikke tenkt til å poste det her rett og slett fordi jeg ikke vil at noen skal stjele det. Mulig jeg er paranoid, men det er mitt motiv.
Så det som skulle endelig skulle bli en presentasjon av min opplevelse av Hove ble dessverre bare en 'vanlig' post, men men.. den kommer snart!
mandag 20. juli 2009
Sommerjobb
Dette innlegget skrev jeg i løpet av de siste timene mine på min siste vakt på sommerjobben min...
Endelig kan jeg legge alt for store arbeidsklær, støtfangere, tunge rack (stålbur til å stable støtfangere i), skumle benglingsmaskiner og kjipe, bråkete og skravlete medarbeidere bak meg. Mitt siste skift i fabrikken er snart over - nå når det er under tre timer igjen virker det som om de foregående 9 har gått utrolig fort.
Nå kan jeg snart reise hjem for å legge meg ved siden av Kjære og nyte resten av sommerferien i fulle drag. Nå har jeg tjent litt penger til det kommende skoleåret, med alt det måtte bringe med seg, så nå synes jeg at jeg har rett til å slappe av. Jeg har riktignok bare jobbet tre uker, pluss to helger med tilsammen fire 12timersskift, men for min del er det nok, og bedre enn ingenting.
Nå skal det sies at jobben ikke bare har vært håpløs. Jeg har jobbet sammen med en som jeg har kommet godt overens med, kanskje mye fordi han minnet meg om faren min. I tillegg har lårmuskler, biceps, lats og musklene i underarmer blitt mer 'tonet', altså mer definerte, jeg har blitt en mester i å sette opp rack, jeg har fått mye praksis i korrekt løftemetode og nå venter jeg bare på to fine lønninger. I tillegg til alt dette vil jeg prøve å ta lærdom av bl.a den kjipe medarbeideren min:
Verneklær er til for en grunn (noe jeg lærte å sette pris på etter jeg fikk to kraftige smekk på fingeren av den skumle bengslingsmaskinen som åpenbart hadde mye kraft i seg).
Møt nye folk med et smil og et åpent sinn, ikke fordommer.
Vis folk respekt selv om de tenker, lever og velger annerledes enn deg - sett pris på det!
Se løsninger - ikke problemer (Ja, jeg vet du har sagt det mange ganger, bruttern :P). Prøv noen løsninger før du lar alt se svart ut. Da kan man be om hjelp, og så ta dette med seg videre.
Sett pris på det du opplever og alle de folkene du møter som er nye og annerledes - ta lærdom av disse.
Kom deg ut i verden! Man kan ikke oppleve for mye.
Ikke kast bort livet på få ting som bare beriker bankkontoen. Berik livet med opplevelser og fine mennesker.
Ta sjanser - det kan gå bra!
Våg å være deg selv, selv om du er litt annerledes.
Innestemme og lun humor er gull verdt på en arbeidsplass.
Ta vare på kroppen din og lytt til den - du får ikke en til.
Vis folk rundt deg at du setter pris på dem og gi dem en grunn til å få deg til å smile.
SMIL! :)
Ærlighet, punktlighet, forsiktighet, nøyaktighet, omtenksomhet og tålmodighet er dyder man alltid kan bli flinkere på.
Prøv å finne interessante elementer ved ting som i utgangspunktet er uinteressant.
Med dette er det ikke sagt at jeg er helt elendig på disse punktene, men noen, kanskje alle, vil forhåpentligvis fungere som motivasjonsfaktorer til å stadig forbedre meg. Jeg har lyst til å være et positivt mennesket med et åpent og reflektert sinn.
Jeg har forresten klødd i fingrene etter å skrive flere innlegg, og mange er allerede halvferdige i hodet mitt. Forhåpentligvis får jeg mer tid og energi til å skrive dem etterhvert. Først og fremst kommer det en bildespesial fra Hove ganske snart. Gled dere!
PS! Jeg har begynt å tenke mer alvorlig på å skaffe meg en tatovering nå. Skal prøve å få snakket med en tatovør i morgen, men jeg har ikke tenkt til å ta noen tatovering før desember. Dette er fordi jeg gjerne vil bruke nettopp denne tatovøren, og jeg vil ikke gjøre det i sommer (pga brunfarge, sol og for liten tenketid), og neste gang jeg er hjemme er kanskje ikke før desember, men jeg tror uansett at jeg har godt av å la tanken modnes litt.
Endelig kan jeg legge alt for store arbeidsklær, støtfangere, tunge rack (stålbur til å stable støtfangere i), skumle benglingsmaskiner og kjipe, bråkete og skravlete medarbeidere bak meg. Mitt siste skift i fabrikken er snart over - nå når det er under tre timer igjen virker det som om de foregående 9 har gått utrolig fort.
Nå kan jeg snart reise hjem for å legge meg ved siden av Kjære og nyte resten av sommerferien i fulle drag. Nå har jeg tjent litt penger til det kommende skoleåret, med alt det måtte bringe med seg, så nå synes jeg at jeg har rett til å slappe av. Jeg har riktignok bare jobbet tre uker, pluss to helger med tilsammen fire 12timersskift, men for min del er det nok, og bedre enn ingenting.
Nå skal det sies at jobben ikke bare har vært håpløs. Jeg har jobbet sammen med en som jeg har kommet godt overens med, kanskje mye fordi han minnet meg om faren min. I tillegg har lårmuskler, biceps, lats og musklene i underarmer blitt mer 'tonet', altså mer definerte, jeg har blitt en mester i å sette opp rack, jeg har fått mye praksis i korrekt løftemetode og nå venter jeg bare på to fine lønninger. I tillegg til alt dette vil jeg prøve å ta lærdom av bl.a den kjipe medarbeideren min:
Med dette er det ikke sagt at jeg er helt elendig på disse punktene, men noen, kanskje alle, vil forhåpentligvis fungere som motivasjonsfaktorer til å stadig forbedre meg. Jeg har lyst til å være et positivt mennesket med et åpent og reflektert sinn.
Jeg har forresten klødd i fingrene etter å skrive flere innlegg, og mange er allerede halvferdige i hodet mitt. Forhåpentligvis får jeg mer tid og energi til å skrive dem etterhvert. Først og fremst kommer det en bildespesial fra Hove ganske snart. Gled dere!
PS! Jeg har begynt å tenke mer alvorlig på å skaffe meg en tatovering nå. Skal prøve å få snakket med en tatovør i morgen, men jeg har ikke tenkt til å ta noen tatovering før desember. Dette er fordi jeg gjerne vil bruke nettopp denne tatovøren, og jeg vil ikke gjøre det i sommer (pga brunfarge, sol og for liten tenketid), og neste gang jeg er hjemme er kanskje ikke før desember, men jeg tror uansett at jeg har godt av å la tanken modnes litt.
søndag 26. oktober 2008
Noen ganger...
skulle jeg ønske at jeg var spansk..
eller columbiansk..
eller hvilken som helst nasjonalitet hvor salsa, bachata og merengue er en naturlig del av oppveksten og det sosiale utelivet.
Tenk å bare kunne gå ut på byen, og i stedet for gutter som er så drita at de knapt klarer å stå, for ikke å snakke om danse, så har man gutter som har hoftemoves og dansekunnskaper norske gutter bare kan drømme om. Men så er det vel nettopp det at norske gutter ikke drømmer om sånt - det er vel heller de norske jentene som gjør det.
Sukk
I vår fikk jeg prøve norsk folketango, salsa og svensk bugg. Norsk folketango og salsa viste seg å overgå bugg, men jeg må si at swing også er veldig morsomt. Jeg fikk danse med en norsk folketango-instruktør og da kan man trygt si at gnisten var tent hos meg. Jeg elsket det. Jeg ville danse så lenge knærne og hoftene mine holdt.
Men så har det seg sånn at man bor hele sommeren i en bygd og jobber på en fabrikk, og så har man en kjæreste som er som norske gutter flest - han liker ikke å danse. Han har riktignok vært med på den helgen hvor vi prøvde norsk folketango, salsa og bugg, samt en helg hvor vi lærte litt argentinsk tango, men jeg tror nesten han har fått sin dose nå. Jeg tror instruktørene ble imponert over at en fyr med caps, langt hår og skjegg skulle være så flink, men han var faktisk overraskende flink, fikk masse ros, og jeg digget å kunne danse sånn med kjæresten min (det er jo det så mange jenter drømmer om!), men han lærte seg aldri til å like det.
Jeg dro på salsakurs sammen med broren min ganske tidlig i sommerferien, og selv om det var kurset var veldig basic så var det så gøy å få danse litt igjen. Jeg synes det er kult med gutter som broren min som faktisk har lyst til å lære å danse, og ser verdien i det. Få jenter ville klare å motstå en gutt som faktisk kan å danse, mot for en som først og fremst må være drita for å danse, og så kan han ikke akkurat danse i det hele tatt. Hoftegnikking og snurring på ett sted teller ikke egentlig som dansing i mine øyne, så sant det ikke er et forsøk på bachata, noe det sjeldent er.
Ja, dette er en spark mot norske gutter som ikke tør å rive seg litt løs fra at "dansing er for homser" og at det bare er teit. Det er SÅ mange jenter som mener det totalt motsatte, og så er det dessverre sånn at det er de mennene som lukter strammest og svetter mest som ser ut til å ha tatt hintet om å dra på dansekurs.
Men om gutten/mannen faktisk er flink til å danse så skal det mye til for at jeg velger å ikke danse med ham. Jeg møtte en fyr på en fest som jeg ikke likte i det hele tatt - jeg liker dårlig at folk prøver å prakke hjemmebrent på andre - men da det viste seg at han kunne swing så endte det med at jeg danset masse med ham resten av kvelden. De få guttene som kan å danse, og å føre(!), er så sjeldne at man bare må benytte sjansen når man blir introdusert for en.
Gutter: Få det inn i hodet at det ikke er teit å danse - det er et av de beste sjekketriksene du kan lære deg, og jeg skal love at det trekker damer, og holder på dem. Om en gutt kan å føre ei jente i en vill salsa, eller kanskje til og med en sexy og tett bachata.. ja, da snakker vi virkelig om å ta ei jente med storm!
Her er det noen linker for de som er interessert i å kikke på
Salsa
Bachata
Abonner på:
Innlegg (Atom)