Nå er det visst gått en stund siden forrige innlegg, og det har faktisk vært litt etterspørsel etter nye innlegg. Moro!
JulaEtter en rolig og kjempekoselig juleferie begynner jeg nå å føle meg klar til dyst igjen. Jeg føler meg klar for å jobbe med skole igjen, og for å gi meg i kast med fire nye fag. Jeg ser tilbake på det forrige semesteret med en følelse av triumf. Jeg klarte det! Jeg møtte opp på alle forelesninger, leverte alle øvinger og fullførte alle eksamener (bortsett fra matte) med en god magefølelse. I tillegg har jeg lagt på meg to kilo i jula, noe som er bra!
Å levere blankt på matteeksamen var selvfølgelig en nedtur, og jeg følte meg mislykket. Men jeg skal ta opp igjen eksamen i mai, og håper det skal gå bedre da. Det blir uansett en god test på om jeg har selvdisiplin nok til å jobbe med faget - en utfordring jeg føler meg klar til å ta.
Jeg fikk mindre julegaver i år enn jeg har fått før, men det gjorde egentlig ingenting. En del av dem var pengegaver (godt over 2000kr) som går rett til Namibiasparekontoen. Nå har jeg 15000kr der som er øremerket til Namibiaturen.
Når jeg er inne på julegaver så må jeg også nevne julegaven jeg fikk av kjæresten min: en tegning av oss to hvor han hadde skrevet opp en liste over hva han liker best ved meg, en kalender med bilder av oss to på, og en genial t-skjorte, samt en symbolsk gave til Leger uten grenser. Jeg ble så rørt! Jeg følte at dette virkelig var en julegave hvor det lå mye tanke og jobb bak, og jeg setter utrolig stor pris på det.
2009Nå er det altså et nytt år, og jeg har mange forhåpninger og planer for dette året. Som nyttårsforsett har jeg å ikke kjøpe klær, og hovedtanken er å unngå impulskjøp generelt. Jeg har mer enn nok klær, så jeg trenger strengt tatt ikke enda en genser eller topp eller hva det nå skal være. Jeg vil lære meg selv å bli litt mer kritisk, og dermed bli mer økonomisk.
Når det kommer til skole så tenker jeg at jeg skal gjøre en like god innsats som på høstsemesteret, og kanskje litt bedre. I tillegg tenker jeg å se litt halvhjertet etter en jobb. Jeg trenger egentlig ikke en jobb, men jeg tror det er greit å ha mindre dødtid, så kanskje jeg lærer meg å bruke tiden min litt mer effektivt.
Jeg får altså fem eksamener i mai og begynnelsen av juni, men akkurat nå ser jeg veldig positivt på det. Jeg har matte først, og det tror jeg kommer til å være en enorm fordel. Da er jeg ennå ikke sliten av å lese, og så blir jeg ferdig med det verste først. Jeg skal også ha to eksamener to dager på rad, men jeg tror at også dette kommer til å gå helt fint. Det føles i det hele tatt godt at jeg ikke bekymrer meg i forkant av det nye året, og at jeg føler at jeg har krefter til å gjennomføre det.
Jeg har fått høre at det første studieåret er det verste, og om det er et faktum så ser jo ting absolutt lyse ut fremover! Dette halvåret har jo egentlig gått greit, og jeg vet jeg kan yte enda mer enn det jeg har gjort så langt.
Kjæresten min og jeg har søkt om å få en familiehybel så fort det blir en ledig. Dette gleder jeg meg veldig til, og jeg ble mildt sagt overrasket da kjæresten min plutselig sa at han følte seg klar til å gjøre dette. Jeg er utrolig spent, og føler jeg slapper av litt mer nå som jeg ikke trenger å bekymre meg så mye for ny hybel til sommeren. Så nå må vi bare krysse fingrene og håpe på at det blir en ledig hybel rundt mai.
Jeg føler at ting bare blir bedre og bedre mellom oss, mye fordi vi snakker mye sammen. Forholdet vårt har jo ikke vært uten problemer, men jeg føler at vi finner løsninger som fungerer for oss begge, og at vi kommer fram til disse på en forholdsvis fredelig måte. Jeg tror vi kan få det veldig bra sammen.
Jeg har også tenkt litt på sommerjobb, men aner ikke hva jeg egentlig vil. Jeg får ikke noen ny jobb i fabrikken, og det er generelt vanskelig å komme seg til og fra jobb om jeg skal være i hjembygda. Så jeg vurderer å søke litt på Ås, og da kanskje bo noen uker hjemme hos foreldrene til kjæresten min (selvfølgelig sammen med ham). Det er jo greit om jeg kan
gå til jobb.
Det føles nesten rart å være så positiv, men jeg klager absolutt ikke! Dette ble visst et litt mer oppramsende innlegg, men sånn må det nok bare bli. Håper på å få skrevet mer i løpet av uka.
Akkurat nå er jeg hjemme og holder søstra mi med selskap mens mamma og pappa er i Gran Canaria. Savner selvfølgelig kjæresten min litt, og det er litt uvant å ikke være i umiddelbar nærhet av ham, men det skal jeg tåle å holde ut noen dager, hehe.
Og så kom jeg over et fint sitat i dag, som jeg vil dele med dere:
Alle disse dager som kom og gikk, ikke visste jeg at de var livet
- Stig Johansson
Jeg ønsker alle et godt nytt år med vinden i ryggen og sola i ansiktet.
