Bildespesial: Leilighet pyntet til jul

Kyllingen prøver seg på interiørblogging igjen. Om jeg liker tente lys? Litt, kanskje?

Klikk på bildene for større versjon

Vi har fått et fint nattbord av K og J, og det satte vi passende nok i gangen. Merk løperen jeg fikk av Tante K i fjor, og den fine kurven vi bruker til å ha nøkler og sånn i.



På stua skiftet jeg i dag til den mest julete løperen min, altså den med lillafarge. Det må sies at jeg bare har to løpere - en lilla og en grønn. Orkiéen fikk jeg av Tante I da hun, mamma, pappa, 2xonkler og Tante K var på besøk tidligere i høst, og den blomstrer fremdeles :)


Adventslysene mine. Merk den veldig fine.. greia de står på. Da jeg ikke hadde noe annet enn middagstallerkener som var store nok måtte man bli litt kreativ.


Dette er absolutt favorittdelen min i hele leiligheten. Synes det hjørnet her er så fint, spesielt når telysene er tent og det er mørkt ute, slik at man kan se Trondheim i kveldsdrakt. Telysholderne, som forøvrig er av samme type som de som stod på bordet i gangen, ble kjøpt på Tapir for 5kr stykket ellerså - ganske fornøyd med det!






Julestjerna har kommet opp i kjøkkenvinduet.


Til sist har bordet i grenselandet kjøkken/stue blitt pyntet med en spisebrikke jeg fikk til jul i forifjor av Tante I (?).

burde-egentlig-jobbet-med-skole-innlegg

Pussig nok blir jeg alltid mest innspirert til å skrive når jeg egentlig burde gjort andre ting, som f.eks å sove, jobbe med skolearbeid eller lese til eksamen..

Som en liten link til innlegget mitt om venner (HER) vil jeg gjerne peke til Amélie sin blogg. Hun har nylig skrevet et innlegg om ca det samme selv, og jeg synes hun klarer å sette ord på ting på en måte som er mer veloverveid og vakker enn det jeg klarer. HER finner du innlegget hennes. Anbefaler forøvrig å lese de andre innleggene hennes også, da hun er utrolig flink til å skrive. Føler meg inspirert til å bli bedre både som menneske og skribent når jeg leser i bloggen hennes. Enjoy!

Nå sitter jeg og hører på Ben Folds mens jeg prøver å gjøre skolearbeid (klokka sent på kvelden, ja..), men foreløpig har det funket dårlig, mye pga sviktende konsentrasjon, en overveldende følelse av trøtthet og det at jeg ikke helt forstår oppgaveteksten. Kjenner jeg er på nippet til å gi opp, og da passer det fint med et nytt blogginnlegg, gjør det ikke?

I helgen fikk jeg lov til å være nerd igjen, skikkelig nerd. Komitéen min arrangerte lan på universitetet, og jeg slapp unna migrene og masse stress denne gangen, og jeg kunne dermed slappe av med spilling og tanketomt tull foran pc'en en hel helg. Deilig! Jeg satt oppe hele natt til lørdag og tok til slutt første buss hjem. Etter å ha sittet i et svært vekselvarmt og mørkt rom var det litt godt å komme ut i en frisk, lys vintermorgen. Det var litt rart, men veldig deilig, å vente på bussen og lytte til den nesten-helt-stille byen. Det var veldig koselig å se denne hittil ukjente siden ved Trondheim.

Natt til søndag begynte jeg å kjenne at jeg hadde fått min dose av spilling for denne gang. Hadde det vært flere som spilte 'mine' spill så hadde jeg kanskje vært mer gira, men det ble til slutt så jeg gikk hjem. Det var en slitsom tur, med tungt utstyr på ryggen, nysnø under føttene og kun oppoverbakker, men jeg fikk heldigvis oppholdsvær og jeg følte meg veldig stolt av meg selv da jeg endelig kom frem.

Det er med lettelse jeg kjenner at spillene ikke har det samme taket på meg som før, og jeg håper og tror det er fordi jeg har flere (ekte) venner rundt meg nå enn den gang da spillene kunne holde meg fast i timesvis. Jeg føler ikke noe behov for å bruke hele dagen på et spill lenger, selv om det kanskje tidvis skjer, og det er litt deilig. Jeg har ikke noe vondt å si om spillene jeg spilte, de ga meg det jeg trengte, mer enn 'den virkelige verden' klarte på den tiden, og jeg hadde det egentlig veldig fint. Det gikk bare alt for mye ut over søvn og karakterer.

Nå skal det nevnes at jeg ofte viser en enestående evne til å finne masse ingenting å gjøre når jeg egentlig har mye jeg burde gjort.. Jeg har nok fortsatt litt å jobbe med for å klare å rette energien min mot å gjøre litt mer konstruktive ting, hehe.

God morgen

Selv om jeg var oppe til tre i natt føler jeg meg rimelig opplagt... så langt..

Nå sitter jeg og spiser en dårlig frokost mens jeg hører på nydelige Confessional song av Elin Gaustad



Jeg føler at ting går bra for tiden, og at jeg takler motstand på en fin måte, noe som gjør at jeg føler meg enda bedre. Jeg har fått den ene semesteroppgaven min godkjent, i tillegg til at jeg fikk masse ros fra læreren, og jeg føler at jeg henger forholdsvis godt med i de fem fagene mine. Gode ting.

Mandag morgen er et godt eksempel på hvordan jeg takler ting som vanligvis ville ødelagt dagen min:
Jeg kikker ut vinduet og ser at det blåser, regner og snør om hverandre (ja, det veksler faktisk). Jeg vet at det er 4 plussgrader ute, noe som vil si at all isen holder på å smelte, og at den ikke blir noe mindre glatt pga regnet. Hva tenker jeg? Jeg smiler og tenker "TulleTrondheim som kjærtegner meg med regn og vind.. vil bare at jeg skal skli og falle på isen sånn at du kan ta meg på rumpa, du!", noe som resulterer i at jeg ler litt for meg selv mens jeg stavrer meg avgårde mot bussholdeplassen.

Jeg vet allerede at jeg er sent ute til forelesning, og jeg har bedt noen venninner ta av plass for meg, ikke fordi det er så fullt på forelesningen, men jeg synes det er greit å vite at jeg har en plass å gå til. Når bussen nesten er fremme ved skolen svinger den plutselig av i en rundkjøring og kjører den veien den andre bussen pleier å kjøre. Har jeg gått på feil buss, eller er det bussen som kjører feil? Det er flere som reagerer, og noen sier ifra til bussjåføren, som beklager og sier at vi må ta en liten rundtur så han får snudd. Min vanlige reaksjon ville vært å bli stresset og irritert. Nå kommer jeg jo enda mer forsinket til forelesningen! Hva tenker jeg? "Jaja, da får jeg en liten rundtur!". Jeg klarer faktisk å slappe av og ikke la dagen min bli påvirket av sånne småting. Forelesningen var faktisk ikke igang engang da jeg endelig kom frem, så ingen skade var skjedd, og været bedret seg betraktelig utover dagen ;)

Vanligvis ville dette stresset meg veldig mye, både været, isen og bussen, i tillegg til at jeg allerede var forsinket. Det føltes godt å ikke bry seg, å kunne tulle med det, le av det og så gå videre. For meg er dette en ganske uvant opplevelse, men jeg prøver å holde på den gode følelsen, og samtidig slippe de ubetydelige, irriterende småtingene som jeg vanligvis ville spart på og samlet opp i en stor, stygg haug med vonde følelser.

Trondheim er Trondheim, og når jeg bor her må jeg bare ta det Trondheim gir meg, om det så er varierende vær og glatt is. Jeg elsker byen uansett. Nå må jeg ut på glattisen igjen, selvfølgelig litt forsinket, men jeg bryr meg ikke. Jeg skal på favorittforelesningen min, jeg skal få meg en kopp kaffe, og jeg skal ha en fin dag. Håper din dag blir like bra ;)

Lang bildespesial fra jula 2009

Jula 2009 ble en rolig og koselig jul, til tross for Pjusk med leukemi, dement bestemor, plastjuletre og sprengkulde. Utendørs ble det faktisk nært opptil de beste barndomsminnene jeg har fra julen, med massevis av snø og perfekt sparkføre. Jeg må absolutt si meg fornøyd med jula.

Klikk på bildene for større versjon

Utsikt fra stuevindu - snø!




Nabopus kom på besøk på julemorgenen. Han ville nok gjerne inn for å slippe all den kalde snøen, men måtte nøye seg med en titt inn stuedøra.





Hjemme hos tante, hvor nabokattene bor.



Andre juledag holdt vi på å snø inne! Det så ihvertfall slik ut på terassen vår.. Stakkars Føvern hadde dårlig utsikt den dagen, men det tok broren min og jeg oss av.



Nyttårshelgen ble tilbrakt hos familien til Kjæremin, hvor Mitsi nå har blitt en stor jentepus.





Jeg hadde noen photosessions med vår kjære, fotogene Føvern. Det er alltid stas å ta bilder av ham.










Her er også noen bilder av broderiprosjektet jeg holder på med. Det første er hvordan bildet skal bli, og det andre er hvor langt jeg har kommet. Stingene er bittesmå, så det er veldig tidkrevende og pirkete arbeid, men jeg liker det.



Til slutt noen stemningsbilder fra juleheimen..

My heart it beats, beats for only you

Lite ante jeg om at dette semesteret skulle bli så stressende og krevende...

Nå har jeg bare 15 undervisningstimer i uka og to fridager, men likevel må jeg bruke veldig mye tid på skolearbeid. Det eneste som holder meg gående er at jeg faktisk klarer å henge med, samt at det snart er påskeferie. Jeg gleder meg til å se familien min igjen - når jeg reiser hjem til påske har jeg ikke sett dem siden desember - og til å slappe av skikkelig.

På tirsdag, klokka 12:30 skal det altså skje.. da skal mer enn halvparten av håret mitt av. Jeg føler meg litt rebelsk når jeg tar et så stort skritt. For noen er det kanskje vanskelig å forstå hvordan det kan være et så stort skritt for meg, men håret mitt betyr mye for meg, og det er litt skummelt å gjøre noe som blir en så stor forandring. Men jeg skal ikke trekke meg nå.

Men saken er at jeg plutselig har fått veldig lyst på en tatovering også. Jeg fant nemlig to fine tatoveringer da jeg googlet litt rundt en dag, og jeg synes at det kunne vært noe som jeg ville ha på kroppen. De som kjenner meg best ville nok sagt seg enig. Men jeg aner ikke hvor på kroppen jeg vil ha den, så jeg skaffer meg nok ikke noe sånt med det første. Her er bildene av de to jeg vil velge mellom:














Jeg vil selvfølgelig bare ha én av dem, og foreløpig heller jeg mest mot ulven, selv om det er geparden jeg har mest lyst på. Om jeg kunne funnet en litt finere versjon av geparden, kanskje mer lik ulven, så ville jeg tatt den. Vi får se hva som skjer..

Jeg oppdaget et nytt band forrige helg, Paramore, og hører nesten kun på det for tiden. Det er fra My Heart av Paramore at tittelen på innlegget kommer fra, men det var kjæresten min jeg hadde i tankene da jeg bestemte meg for den.

På fredag var det fest igjen, og jeg ble overrasket over hvor avslappet jeg var, og hvor bra jeg hadde det. Det er lenge siden jeg har følt det sånn på en fest med den gjengen (no offense til noen av dere). Men så måtte det jo skje noe for å ødelegge kvelden, uten at jeg skal nevne hva det var. Jeg ble ihvertfall opprørt og hadde mest lyst til å dra hjem, men jeg visste at det var litt viktig for kjæresten min at jeg var der, så jeg ble. Jeg ville uansett ikke starte noe drama ved å plutselig dra, og jeg hadde ikke lyst til å snakke med drita folk om hvorfor jeg var opprørt. Festen dabbet etterhvert av, folk holdt på å sovne og jeg ville egentlig legge meg. Så kommer kjæresten min bort og sier at det er noe han vil si meg etter festen. Som vanlig tenker jeg meg det aller verste, men er takknemlig for å få dra fra festen.

Så står vi der i snøvær og vind og snakker i sikkert tre kvarter. For det meste er det Martin som snakker og jeg som gråter. Jeg har ikke tenkt til å sitere hele samtalen her, men det var en samtale vi begge trengte, og det var godt å snakke om det, selv om det på samme tid var vondt. De få gangene Martin åpner seg ordentlig for meg er øyeblikk jeg setter enormt stor pris på, selv om det noen ganger gjør vondt å høre hvordan han har det. Etterhvert ble vi såpass kalde begge to at jeg ble med ham hjem hvor samtalen gikk inn på koseligere ting som jeg heller ikke har tenkt til å sitere her, men jeg får fortsatt deilige sommerfugler i magen når jeg tenker på det vi snakket om. Begge hadde et positivt syn på fremtiden, og begge så for seg en fremtid sammen med hverandre. Vi gleder oss veldig til å flytte sammen, og jeg kjenner at det blir mer og mer virkelig. Det skal faktisk skje. Jeg har vært redd for at det kanskje har vært litt "jinxet" for oss, ettersom det ble slutt forrige gang vi bestemte oss for noe sånt. Ja, jeg vet at jeg er teit..

Uansett så er sånne samtaler gull verdt for meg, og jeg kan leve lenge på dem. Jeg føler meg trygg i min posisjon som kjæresten hans, at han vil være sammen med meg og kun meg, at vi har det bra, og at vi er på vei mot noe enda bedre. Jeg elsker deg, gutten min.


Så vil jeg nevne at jeg har fått en ny helt. Jeg begynte å se på Frustrerte Fruer i januar sammen med noen venninner, og jeg raser nå gjennom de tidligere sesongene for å komme ajour med den som går på tv nå. Ser at det er mye jeg har gått glipp av. Eva Longoria er ihvertfall min nye heltinne. Jeg synes det er så godt å se at det går ann å være tynn, ha små bryster, men likevel være sexy. Det er ikke akkurat den oppfatningen jeg har fått av at folk har av tynne folk - "Æsj! Åh, herregud, så tynn hun er!" - Spesielt likte jeg da Carlos dengte en fyr fordi han sa at Gabrielle (hun Eva Longoria spiller) ikke var Internettmateriale fordi hun ikke hadde store nok bryster osv. Thank you!

Nå håper jeg på noen litt roligere uker enn hva det har vært siste måneden, men jeg har ikke alt for store forhåpninger. Ettersom jeg er ganske engasjert i Arrangementkomitéen så går det bort en del tid der. Jaja, jeg skal holde ut til april, ihvertfall.

Jeg må vel forresten også nevne at jeg prøver et nytt utseende på bloggen, og at jeg har lagt til en lenke til søstra mi sin blogg.

Kaffe, kjeks og vinter

Du vet når kulden biter seg litt fast i kinnene dine og man kjenner den tørre lukten av vinter?

Sånn var det da jeg gikk hjem fra kjæresten min etter nok en mattesession i kveld. Deilig, men litt absurd med tanke på at det fortsatt bare er september.
Men det er Trondheim og global warming, tross alt...

Jeg ønsker gjerne en skikkelig vinter velkommen, men kjenner jeg Trondheim rett så kommer det bare til å bli en lang, kald høst som varer helt til mai. Jaja, jeg har selv valgt å bo her, så jeg får takle at det ikke er like fine vintre her oppe som det er hjemme, hvor det blir masse snø, perfekt spark-føre og passe kaldt. Her kommer det til å være regn, sur vind, slafsete snø og ikke minst holke, om vi er riktig heldige.

On a side note så kjøpte meg en stor boks med Gjendekjeks for 18kr på Rema, og de skal jeg kose meg med når jeg holder på med teite lekser og blir godtesjuk. Foreløpig klarer jeg meg med kaffen min, selv om det kanskje er litt dumt å drikke kaffe når jeg snart skal legge meg, og jeg drikker kanskje nok kaffe som det er allerede..

Men litt må man få unne seg når man endelig har klart å skjønne polynomdivisjon, vel?

Bildet er forresten fra da jeg gikk på folkehøgskole. Dette var utsikten fra mitt dypt savnede og høyt elskede rom. Så nei, det er ikke snø i Trondheim.. ennå.