Nå har det skjedd en del siden sist..
Bestemor har flyttet inn på gamlehjem og begynner å slå seg til ro der, og jeg føler at jeg slapper mye mer av nå. Skrev brev til henne i dag, så da blir hun vel glad når hun får det.
Jeg måtte innom postkontoret for å poste brevet og en pakke, og på veien dit gikk jeg forbi et skilt hvor det stod at en frisørsalong trengte hårmodeller. "Hvorfor ikke?" tenkte jeg og gikk innom. Lærlingen virket glad for at jeg kom innom og fortalte at hun skulle klippe ganske mye av håret, og ba meg komme innom igjen senere. Jeg forberedte meg på å få svært, svært kort hår i løpet av den dagen.
Etter en halvhjertet økt på skolen drar jeg hjennom for å dusje og spise lunsj (kjeks og sjokolademelk) før jeg drar til frisøren. Jeg rekker ikke å bli nervøs før jeg kommer frem, men det viser seg at det uansett ikke var noe å være nervøs for. Hun skulle bare kikke på håret mitt og høre hva jeg var villig til å gjøre. Hun ville klippe håret mitt i en bob og ta permament på "kronen", som hun sa. Jeg lurer på om jeg kommer til å angre på at jeg sa at jeg var med på det meste. Jeg får vite at selve klippen ikke skal skje før 3.mars, og at vi skal møtes en gang før da for å planlegge klippen enda litt mer. På vei ut spør lærlingen en annen frisør ang luggen min, og hun mente at jeg måtte ha rett lugg. Akkurat dét er jeg ikke så sikker på om jeg vil ha, men... hvem vet, kanskje jeg kler det?
Nå prøver jeg å tenke at jeg trenger en klipp, jeg har hatt samme frisyre i mange år og det hadde vært gøy å prøve noe helt annet. For meg er dette et ganske stort steg å ta, ettersom jeg er fryktelig glad i håret mitt. Innen 3.mars er jeg nok rimelig nervøs, og angrer kanskje litt, men i verste fall har jeg en caps, hehe. Håret mitt vokser ganske fort, så det er vel tilbake til det same old, same old innen neste vinter, om jeg finner ut at det er den beste frisyren for meg.
Jeg har aldri googlet hår så mye som i dag. Har etter en del googling funnet ut at frisyren er en inverted bob, med lugg. Jeg er veldig skeptisk til den luggen, men det skal jeg fortelle frisøren, så får vi se hva hun sier. Kanskje jeg ikke skal få en sånn Heidi Klum-lugg, og kanskje jeg slipper en sånn superkort lugg. Kanskje jeg får en som er dødsstilig!
Nå er det nesten en måned til, og jeg synes det er alt for lenge. Alt, alt for lenge. Alt for lang tid å undre og grue seg på, men nå har jeg sagt ja, og dette er tross alt en prøve for en frisørlærling, så det er litt viktig (såvidt jeg vet), så jeg synes ikke jeg kan trekke meg nå. Men det er skummelt, og det kommer til å bli veldig annerledes. *Klemme håret sitt*
Men det er på tide :)
