Gjett hvem..

...som hadde æren av å ha den avsluttende låten i dagens Grey's-episode...
Joda, det var Kate Nash, det!

Og hvem gjettet at det var det, lenge før hun begynte å synge?
Jo, det var jeg, det!

Sliten nå.. Har båret tidenes tyngste chip-set for poker hjem i dag, og nå må jeg prøve å få skrevet litt mer på Ex.Phil-oppgaven som skal leveres i morgen. Er forsåvidt litt godt at denne dagen er over - den har vært usedvanlig lang - men jeg tror dagene fram til fredag kan bli like lange... Men så er det helg!

Note to self: Det er ikke lurt å lene gitaren på sengen når man sover urolig!

Kaffe, kjeks og vinter

Du vet når kulden biter seg litt fast i kinnene dine og man kjenner den tørre lukten av vinter?

Sånn var det da jeg gikk hjem fra kjæresten min etter nok en mattesession i kveld. Deilig, men litt absurd med tanke på at det fortsatt bare er september.
Men det er Trondheim og global warming, tross alt...

Jeg ønsker gjerne en skikkelig vinter velkommen, men kjenner jeg Trondheim rett så kommer det bare til å bli en lang, kald høst som varer helt til mai. Jaja, jeg har selv valgt å bo her, så jeg får takle at det ikke er like fine vintre her oppe som det er hjemme, hvor det blir masse snø, perfekt spark-føre og passe kaldt. Her kommer det til å være regn, sur vind, slafsete snø og ikke minst holke, om vi er riktig heldige.

On a side note så kjøpte meg en stor boks med Gjendekjeks for 18kr på Rema, og de skal jeg kose meg med når jeg holder på med teite lekser og blir godtesjuk. Foreløpig klarer jeg meg med kaffen min, selv om det kanskje er litt dumt å drikke kaffe når jeg snart skal legge meg, og jeg drikker kanskje nok kaffe som det er allerede..

Men litt må man få unne seg når man endelig har klart å skjønne polynomdivisjon, vel?

Bildet er forresten fra da jeg gikk på folkehøgskole. Dette var utsikten fra mitt dypt savnede og høyt elskede rom. Så nei, det er ikke snø i Trondheim.. ennå.

Don't think, just try and sleep

Jeg har begynt å høre en del på Kate Nash i det siste, og det har faktisk fått meg i gang med gitaren igjen, noe jeg synes er fint. Det er godt å kunne skape musikk, om enn litt stakkato for øyeblikket.

Som jeg har gjort de siste kveldene så satt jeg også denne kvelden og hørte på Kate Nash sine sanger på youtube. Jeg føler at youtube er en måte å gjøre meg kjent med musikken til en musiker på lovlig måte, før jeg eventuelt finner ut at jeg har lyst til å betale for å høre på den. Ridicule me if you wish, I don't care.

I kveld, eller kanskje vi skal si natt, snublet jeg over denne låten, og jeg følte virkelig at den snakket til meg. De som har lest bloggen min i det siste vil forstå hva jeg mener.

Jeg quoter kun den siste delen av sangen Don't you want to share the guilt?

I dont know how more people havent got mental health problems
Thinking is one of those stressful things I've ever come across
And not being able to articulate what I want to say drives me crazy
(...)
I like sitting in the park
And I like walking through it
I like taking my dogs there
And friends, and I like being alone
I like flowers and simplicity
I like compassion and thoughtful gifts
I like being able to shout
But I wish I could be quiet
When I'm quiet people think I'm sad
And usually I am
(...)
Don't you want to share the guilt?
Don't think, just try and sleep

Og så vil jeg gjerne be om unnskyldning dersom jeg vekker noen av naboene mine med gitarspillingen min klokka 3 om natta. Bank i veggen dersom det skulle bli plagsomt.

Kjæresten min

Jeg elsker deg

Jeg elsker deg til tross for og på grunn av alt du er, gjør og står for

Jeg elsker deg til tross for at du røyker, er kverulant og noen ganger sier ting du ikke mener

Jeg elsker deg til tross for at du er litt teit noen ganger

Jeg elsker deg til tross for at du er litt vimsete

Jeg elsker deg fordi du gidder å dra på dansekurs med meg, selv om du egentlig ikke liker det

Jeg elsker deg fordi du orker å diskutere ting med meg i timesvis sånn at jeg slipper å legge meg mens jeg er sint

Jeg elsker deg fordi du kan få meg til å smile selv når jeg egentlig ikke vil

Jeg elsker deg fordi du kan få fram gledestårer hos meg

Jeg elsker deg fordi du får meg til å se hva som er bra og godt ved meg selv

Jeg elsker deg fordi du er så utrolig god, fordi du er der for meg,
og fordi du er deg

Du er fantastisk

Jeg elsker deg

Oktober snart...

Over halvveis gjennom september, og plutselig har man vært student i over en måned. Jeg gleder meg allerede til jul og til jeg kanskje kan slappe litt av i henhold til skolearbeid, selv om jeg sikkert kommer til å bekymre meg over eksamensresulateter, om jeg kjenner meg selv rett.

Anywho.. Etter over en måned her har jeg endelig fått satt meg ned og skrevet et brev til bestemor og kontaktet ei venninne om vi kanskje skulle fått tatt en kaffe snart. Jeg føler fortsatt ikke at jeg er helt i forkant når det kommer til skolearbeid, men jeg føler at jeg er nødt til å komme igang med andre ting enn nettopp det. Jeg må få tid til litt fritid, rett og slett.

Så nå sitter jeg her, klokka 11 på en søndagskveld, og prøver å få gjort litt matte. Du bør ikke bli så overrasket over at jeg ble fristet til å skrive litt i bloggen.

Når det er sagt så må det også nevnes at jeg var på RAMP-forestilling i går, og det var kjempegøy! Etter min mening er det et godt alternativ til fyll (noe kjæresten min mener at ikke finnes..), og jeg skal prøve å komme meg på neste forestilling som skulle være 4.oktober. Jeg gleder meg allerede! Det var koselig å se igjen ene læreren fra første folkehøgskolen, i tillegg til at jeg fikk igjen litt av den gode folkehøgskolefølelsen, noe jeg savner veldig.

Nei, man får vel gjøre et nytt forsøk på å finne horisontale asymptoter og så kanskje legge seg til noenlunde "vettug" tid..

Søvnløs

Jeg tenker for mye

Jeg bekymrer meg for mye

Jeg er bekymret over at jeg tenker så mye

Det bekymrer meg at jeg bekymrer meg så mye



Hva skulle jeg gjort uten alle de jeg har rundt meg som får tankene mine på andre ting, om så bare for en kort stund?

Helg

Jeg er så fornøyd med denne helgen

På fredag leverte jeg to øvinger, møtte noen venninner jeg ikke har sett på alt for lenge, og så fikk jeg sett Wanted - noe jeg vil si er den beste filmen jeg har sett på lenge. Den var mer enn jeg hadde håpet på, og det var absolutt verdt å vente i så mange måneder for å få sett den på kino.

I går fikk jeg gjort nesten en halv øving i informatikk og en del matteoppgaver før jeg handlet, og så var det å hive seg på det første av to vors jeg var bedt på. Etter å ha sosialisert seg med folkene jeg bor sammen med så var det bare å traske noen få hundre meter opp til noen andre venninner jeg nesten ikke har sett det siste halvåret. Kjempekoselig! Fikk også hilse på noen av deres venner, og de var veldig hyggelige.
Jeg liker når lørdager utvikler seg sånn, så føler man at man faktisk har fått ganske mye ut av dagen.

I dag har jeg vasket klær for hånd for aller første gang, og jeg er litt spent på hvordan det gikk ettersom den ene strikkejakka fylte opp hele håndvasken min. Den viste seg å være litt vanskeligere enn forventet å vaske, men jeg tror det gikk bra.

Nå burde jeg vel egentlig lese litt informatikk, men det er så kjedelig, og ikke minst demotiverende når du vet at du må lese 70 sider eller så for å komme a jour... Jaja, man må vel bare sette igang.

Nothing

Imagine if you can
What it is like to have no posessions at all

Nothing

Very few people are able to imagine such a thing,
to have nothing at all

Well let us, you and I, try to imagine
something a hundred times harder
Not just to have nothing at all,
but when there was nothing at all

The very beginning of time
The dawn of history
Page one

Nothing at all

The earth itself without form, and void
Only an emptyness,
formless,
a dark endless waste of water

No living thing, no plant or tree, no bird or animal

Nothing

This is before people
Before anything at all

A void
Sitting silent
Still
And then...

Nothing

Nattlig tankeflukt..

Er hjemme en tur i helgen pga en navnefest for ungen til ei venninne av meg. Det føles litt rart med tanke på at det bare er noen få år siden vi var på videregående, og vel.. jeg følte meg, og føler meg fortsatt ikke, klar til å få barn.

Uansett...

Når det begynner å bli sent på kvelden blir jeg gjerne litt ekstra tankefull. Det er gjerne da de litt mer dystre tankene kommer, og jeg blir lettere påvirket av ting.
I skrivende øyeblikk sitter jeg og ser på Amistad. Jeg har riktignok ikke grått ennå, men jeg har lyst til det. Så forferdelige folk kan være mot hverandre!
Ja, jeg vet at slavehandelen er avskaffet og det som skjedde på La Amistad riktignok ikke skjer lenger, men likevel. At noen kan få seg til å behandle andre mennesker som gjenstander, som noe man kan tjene penger på. Jeg blir kvalm av tanken...

I bloggen sin har Soli skrevet mye om at spesielt vi i Norge undertrykker følelsene våre alt for mye. Det er mye sannhet i det.
Personlig liker jeg at jeg faktisk reagerer på filmer som Amistad. At jeg blir provosert, rørt, og spesielt at det ihvertfall for en stund får meg til å tenke på hvordan ting var for disse slavene.

En annen ting jeg har tenkt litt på den siste tiden er at det er litt kvalmt hvordan man har laget underholdning av virkelige videofilmer av folk som dreper hverandre, denger hverandre til ugjenkjennelige blodpøler og rett og slett er onde.
Jeg så et klipp av en mann som fløy på ei jente på gata, hvorpå hun tok igjen. Det skulle hun betale dyrt for, for hele kompisgjengen til mannen fløy på henne igjen.
At noen kan finne på å slå ei jente sånn er ille nok i seg selv, men jeg synes det verste var at INGEN REAGERTE! INGEN! Hva skjer med verden? Er det noe rart at jeg ikke føler meg trygg ute på byen om kvelden?

Før i tiden sluttet man å sloss når den ene parten lå på bakken. Det gjør man ikke nå lenger. Man hører jo om at det går sport i å banke opp uteliggere..

Verden har blitt et sykt sted, gjennomsyret av mennesker som vil hverandre vondt. Det er riktignok noen lysglimt inniblant, men noen ganger lurer jeg på hvor dette kommer til å ende..