Dette er egentlig nok et burde-egentlig-jobbet-med-skole-innlegg. Hodet mitt har tydeligvis tatt ferie allerede..
Om to timer kommer jeg til å være litt småstresset der jeg prøver å finne hylleplass til den tunge bagen min mens toget fylles opp av masse andre folk som også er ivrige på ferie. Jeg merker at jeg kanskje burde tenkt litt mer etter da jeg valgte reisedagene mine. Jaja, det får jeg bare leve med. Jeg kommer frem etterhvert, uansett hvor fullt toget er og hvor stresset jeg måtte bli.
Jeg liker påsken. Det er en av de feriene hvor det egentlig ikke skjer noenting, i sammenligning med juleferien hvor det er juleaften og nyttårsaften, og noen ganger har man behov for en sånn uke med bare ferie, fri, ingen planer.
Denne ferien er den første på lenge hvor jeg skal være på ett sted hele ferien, og det er så avslappende å tenke på. I mange år nå har jeg måttet dele opp feriene mine fordi jeg og kjæresten bor så langt unna hverandre, men i år skulle Kjæremins familie på hytta dagen etter jeg vurderte å reise ned til dem, så da bestemte jeg meg for å bare bli hjemme. Da blir det riktignok dårlig med Oslotur, så jeg får ikke sett noen av Oslofolkene mine før til sommeren, men da kommer jeg antageligvis til å reise en del inn til byen av diverse grunner;)
Det er tre ting jeg forbinder med påske: Solskinn gjennom stuevinduet, Fjolls til fjells og mammas kyllingformede rundstykker. Det er kanskje derfor jeg liker påske så godt, fordi den er i den perioden hvor dagene bare blir lysere og solen begynner å varme for alvor. Og så er det jo, i tillegg til at jeg er et mars-barn, selvfølgelig det at det er "min" høytid.. kylling <-> påske.. get it?
Mine minner fra påske er rolige, lange dager i sofaen med sola i ryggen, og det er akkurat det jeg forventer fra denne påsken også, bare at jeg har litt forhåpninger til meg selv når det kommer til jobbing med skolearbeid. Vi får se hvordan det går.
Reisefobiker som jeg er vurderer jeg allerede nå å begynne turen ned til stasjonen. Det er to timer til toget går, men det kommer til å være veldig mye folk som skal på det toget, og bussene ned til stasjonen er alltid forsinket. I tillegg har jeg ambisjoner om å få kjøpt meg en god frokost/lunsj/middag som jeg kan spise på den 4,5 timer lange togturen.
Jeg hadde egentlig satt av to timer i dag til å jobbe med skolearbeid, men med bare fire timer søvn og et svært distré hode fullt av tunge tanker som svirrer rundt for fort til at jeg får tak på dem så ja.. det ble rett og slett for vanskelig. Jeg gjør et forsøk igjen i kveld, når jeg er hjemme og har spist pappas hjemmelagede pizza (*hinthint!*). Hodet mitt har tatt ferie, men jeg har en øving jeg MÅ levere før 12 i kveld, så det må jeg bare få gjort :p
Om det ikke blir noen flere innlegg fra meg i påsken så vil jeg ønske alle en riktig god påskeferie :)
fredag 26. mars 2010
mandag 15. mars 2010
burde-egentlig-jobbet-med-skole-innlegg
Pussig nok blir jeg alltid mest innspirert til å skrive når jeg egentlig burde gjort andre ting, som f.eks å sove, jobbe med skolearbeid eller lese til eksamen..
Som en liten link til innlegget mitt om venner (HER) vil jeg gjerne peke til Amélie sin blogg. Hun har nylig skrevet et innlegg om ca det samme selv, og jeg synes hun klarer å sette ord på ting på en måte som er mer veloverveid og vakker enn det jeg klarer. HER finner du innlegget hennes. Anbefaler forøvrig å lese de andre innleggene hennes også, da hun er utrolig flink til å skrive. Føler meg inspirert til å bli bedre både som menneske og skribent når jeg leser i bloggen hennes. Enjoy!
Nå sitter jeg og hører på Ben Folds mens jeg prøver å gjøre skolearbeid (klokka sent på kvelden, ja..), men foreløpig har det funket dårlig, mye pga sviktende konsentrasjon, en overveldende følelse av trøtthet og det at jeg ikke helt forstår oppgaveteksten. Kjenner jeg er på nippet til å gi opp, og da passer det fint med et nytt blogginnlegg, gjør det ikke?
I helgen fikk jeg lov til å være nerd igjen, skikkelig nerd. Komitéen min arrangerte lan på universitetet, og jeg slapp unna migrene og masse stress denne gangen, og jeg kunne dermed slappe av med spilling og tanketomt tull foran pc'en en hel helg. Deilig! Jeg satt oppe hele natt til lørdag og tok til slutt første buss hjem. Etter å ha sittet i et svært vekselvarmt og mørkt rom var det litt godt å komme ut i en frisk, lys vintermorgen. Det var litt rart, men veldig deilig, å vente på bussen og lytte til den nesten-helt-stille byen. Det var veldig koselig å se denne hittil ukjente siden ved Trondheim.
Natt til søndag begynte jeg å kjenne at jeg hadde fått min dose av spilling for denne gang. Hadde det vært flere som spilte 'mine' spill så hadde jeg kanskje vært mer gira, men det ble til slutt så jeg gikk hjem. Det var en slitsom tur, med tungt utstyr på ryggen, nysnø under føttene og kun oppoverbakker, men jeg fikk heldigvis oppholdsvær og jeg følte meg veldig stolt av meg selv da jeg endelig kom frem.
Det er med lettelse jeg kjenner at spillene ikke har det samme taket på meg som før, og jeg håper og tror det er fordi jeg har flere (ekte) venner rundt meg nå enn den gang da spillene kunne holde meg fast i timesvis. Jeg føler ikke noe behov for å bruke hele dagen på et spill lenger, selv om det kanskje tidvis skjer, og det er litt deilig. Jeg har ikke noe vondt å si om spillene jeg spilte, de ga meg det jeg trengte, mer enn 'den virkelige verden' klarte på den tiden, og jeg hadde det egentlig veldig fint. Det gikk bare alt for mye ut over søvn og karakterer.
Nå skal det nevnes at jeg ofte viser en enestående evne til å finne masse ingenting å gjøre når jeg egentlig har mye jeg burde gjort.. Jeg har nok fortsatt litt å jobbe med for å klare å rette energien min mot å gjøre litt mer konstruktive ting, hehe.
Som en liten link til innlegget mitt om venner (HER) vil jeg gjerne peke til Amélie sin blogg. Hun har nylig skrevet et innlegg om ca det samme selv, og jeg synes hun klarer å sette ord på ting på en måte som er mer veloverveid og vakker enn det jeg klarer. HER finner du innlegget hennes. Anbefaler forøvrig å lese de andre innleggene hennes også, da hun er utrolig flink til å skrive. Føler meg inspirert til å bli bedre både som menneske og skribent når jeg leser i bloggen hennes. Enjoy!
Nå sitter jeg og hører på Ben Folds mens jeg prøver å gjøre skolearbeid (klokka sent på kvelden, ja..), men foreløpig har det funket dårlig, mye pga sviktende konsentrasjon, en overveldende følelse av trøtthet og det at jeg ikke helt forstår oppgaveteksten. Kjenner jeg er på nippet til å gi opp, og da passer det fint med et nytt blogginnlegg, gjør det ikke?
I helgen fikk jeg lov til å være nerd igjen, skikkelig nerd. Komitéen min arrangerte lan på universitetet, og jeg slapp unna migrene og masse stress denne gangen, og jeg kunne dermed slappe av med spilling og tanketomt tull foran pc'en en hel helg. Deilig! Jeg satt oppe hele natt til lørdag og tok til slutt første buss hjem. Etter å ha sittet i et svært vekselvarmt og mørkt rom var det litt godt å komme ut i en frisk, lys vintermorgen. Det var litt rart, men veldig deilig, å vente på bussen og lytte til den nesten-helt-stille byen. Det var veldig koselig å se denne hittil ukjente siden ved Trondheim.
Natt til søndag begynte jeg å kjenne at jeg hadde fått min dose av spilling for denne gang. Hadde det vært flere som spilte 'mine' spill så hadde jeg kanskje vært mer gira, men det ble til slutt så jeg gikk hjem. Det var en slitsom tur, med tungt utstyr på ryggen, nysnø under føttene og kun oppoverbakker, men jeg fikk heldigvis oppholdsvær og jeg følte meg veldig stolt av meg selv da jeg endelig kom frem.
Det er med lettelse jeg kjenner at spillene ikke har det samme taket på meg som før, og jeg håper og tror det er fordi jeg har flere (ekte) venner rundt meg nå enn den gang da spillene kunne holde meg fast i timesvis. Jeg føler ikke noe behov for å bruke hele dagen på et spill lenger, selv om det kanskje tidvis skjer, og det er litt deilig. Jeg har ikke noe vondt å si om spillene jeg spilte, de ga meg det jeg trengte, mer enn 'den virkelige verden' klarte på den tiden, og jeg hadde det egentlig veldig fint. Det gikk bare alt for mye ut over søvn og karakterer.
Nå skal det nevnes at jeg ofte viser en enestående evne til å finne masse ingenting å gjøre når jeg egentlig har mye jeg burde gjort.. Jeg har nok fortsatt litt å jobbe med for å klare å rette energien min mot å gjøre litt mer konstruktive ting, hehe.
onsdag 10. mars 2010
God morgen
Selv om jeg var oppe til tre i natt føler jeg meg rimelig opplagt... så langt..
Nå sitter jeg og spiser en dårlig frokost mens jeg hører på nydelige Confessional song av Elin Gaustad
Jeg føler at ting går bra for tiden, og at jeg takler motstand på en fin måte, noe som gjør at jeg føler meg enda bedre. Jeg har fått den ene semesteroppgaven min godkjent, i tillegg til at jeg fikk masse ros fra læreren, og jeg føler at jeg henger forholdsvis godt med i de fem fagene mine. Gode ting.
Mandag morgen er et godt eksempel på hvordan jeg takler ting som vanligvis ville ødelagt dagen min:
Jeg kikker ut vinduet og ser at det blåser, regner og snør om hverandre (ja, det veksler faktisk). Jeg vet at det er 4 plussgrader ute, noe som vil si at all isen holder på å smelte, og at den ikke blir noe mindre glatt pga regnet. Hva tenker jeg? Jeg smiler og tenker "TulleTrondheim som kjærtegner meg med regn og vind.. vil bare at jeg skal skli og falle på isen sånn at du kan ta meg på rumpa, du!", noe som resulterer i at jeg ler litt for meg selv mens jeg stavrer meg avgårde mot bussholdeplassen.
Jeg vet allerede at jeg er sent ute til forelesning, og jeg har bedt noen venninner ta av plass for meg, ikke fordi det er så fullt på forelesningen, men jeg synes det er greit å vite at jeg har en plass å gå til. Når bussen nesten er fremme ved skolen svinger den plutselig av i en rundkjøring og kjører den veien den andre bussen pleier å kjøre. Har jeg gått på feil buss, eller er det bussen som kjører feil? Det er flere som reagerer, og noen sier ifra til bussjåføren, som beklager og sier at vi må ta en liten rundtur så han får snudd. Min vanlige reaksjon ville vært å bli stresset og irritert. Nå kommer jeg jo enda mer forsinket til forelesningen! Hva tenker jeg? "Jaja, da får jeg en liten rundtur!". Jeg klarer faktisk å slappe av og ikke la dagen min bli påvirket av sånne småting. Forelesningen var faktisk ikke igang engang da jeg endelig kom frem, så ingen skade var skjedd, og været bedret seg betraktelig utover dagen ;)
Vanligvis ville dette stresset meg veldig mye, både været, isen og bussen, i tillegg til at jeg allerede var forsinket. Det føltes godt å ikke bry seg, å kunne tulle med det, le av det og så gå videre. For meg er dette en ganske uvant opplevelse, men jeg prøver å holde på den gode følelsen, og samtidig slippe de ubetydelige, irriterende småtingene som jeg vanligvis ville spart på og samlet opp i en stor, stygg haug med vonde følelser.
Trondheim er Trondheim, og når jeg bor her må jeg bare ta det Trondheim gir meg, om det så er varierende vær og glatt is. Jeg elsker byen uansett. Nå må jeg ut på glattisen igjen, selvfølgelig litt forsinket, men jeg bryr meg ikke. Jeg skal på favorittforelesningen min, jeg skal få meg en kopp kaffe, og jeg skal ha en fin dag. Håper din dag blir like bra ;)
Nå sitter jeg og spiser en dårlig frokost mens jeg hører på nydelige Confessional song av Elin Gaustad
Jeg føler at ting går bra for tiden, og at jeg takler motstand på en fin måte, noe som gjør at jeg føler meg enda bedre. Jeg har fått den ene semesteroppgaven min godkjent, i tillegg til at jeg fikk masse ros fra læreren, og jeg føler at jeg henger forholdsvis godt med i de fem fagene mine. Gode ting.
Mandag morgen er et godt eksempel på hvordan jeg takler ting som vanligvis ville ødelagt dagen min:
Jeg kikker ut vinduet og ser at det blåser, regner og snør om hverandre (ja, det veksler faktisk). Jeg vet at det er 4 plussgrader ute, noe som vil si at all isen holder på å smelte, og at den ikke blir noe mindre glatt pga regnet. Hva tenker jeg? Jeg smiler og tenker "TulleTrondheim som kjærtegner meg med regn og vind.. vil bare at jeg skal skli og falle på isen sånn at du kan ta meg på rumpa, du!", noe som resulterer i at jeg ler litt for meg selv mens jeg stavrer meg avgårde mot bussholdeplassen.
Jeg vet allerede at jeg er sent ute til forelesning, og jeg har bedt noen venninner ta av plass for meg, ikke fordi det er så fullt på forelesningen, men jeg synes det er greit å vite at jeg har en plass å gå til. Når bussen nesten er fremme ved skolen svinger den plutselig av i en rundkjøring og kjører den veien den andre bussen pleier å kjøre. Har jeg gått på feil buss, eller er det bussen som kjører feil? Det er flere som reagerer, og noen sier ifra til bussjåføren, som beklager og sier at vi må ta en liten rundtur så han får snudd. Min vanlige reaksjon ville vært å bli stresset og irritert. Nå kommer jeg jo enda mer forsinket til forelesningen! Hva tenker jeg? "Jaja, da får jeg en liten rundtur!". Jeg klarer faktisk å slappe av og ikke la dagen min bli påvirket av sånne småting. Forelesningen var faktisk ikke igang engang da jeg endelig kom frem, så ingen skade var skjedd, og været bedret seg betraktelig utover dagen ;)
Vanligvis ville dette stresset meg veldig mye, både været, isen og bussen, i tillegg til at jeg allerede var forsinket. Det føltes godt å ikke bry seg, å kunne tulle med det, le av det og så gå videre. For meg er dette en ganske uvant opplevelse, men jeg prøver å holde på den gode følelsen, og samtidig slippe de ubetydelige, irriterende småtingene som jeg vanligvis ville spart på og samlet opp i en stor, stygg haug med vonde følelser.
Trondheim er Trondheim, og når jeg bor her må jeg bare ta det Trondheim gir meg, om det så er varierende vær og glatt is. Jeg elsker byen uansett. Nå må jeg ut på glattisen igjen, selvfølgelig litt forsinket, men jeg bryr meg ikke. Jeg skal på favorittforelesningen min, jeg skal få meg en kopp kaffe, og jeg skal ha en fin dag. Håper din dag blir like bra ;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)