Pussig nok blir jeg alltid mest innspirert til å skrive når jeg egentlig burde gjort andre ting, som f.eks å sove, jobbe med skolearbeid eller lese til eksamen..
Som en liten link til innlegget mitt om venner (HER) vil jeg gjerne peke til Amélie sin blogg. Hun har nylig skrevet et innlegg om ca det samme selv, og jeg synes hun klarer å sette ord på ting på en måte som er mer veloverveid og vakker enn det jeg klarer. HER finner du innlegget hennes. Anbefaler forøvrig å lese de andre innleggene hennes også, da hun er utrolig flink til å skrive. Føler meg inspirert til å bli bedre både som menneske og skribent når jeg leser i bloggen hennes. Enjoy!
Nå sitter jeg og hører på Ben Folds mens jeg prøver å gjøre skolearbeid (klokka sent på kvelden, ja..), men foreløpig har det funket dårlig, mye pga sviktende konsentrasjon, en overveldende følelse av trøtthet og det at jeg ikke helt forstår oppgaveteksten. Kjenner jeg er på nippet til å gi opp, og da passer det fint med et nytt blogginnlegg, gjør det ikke?
I helgen fikk jeg lov til å være nerd igjen, skikkelig nerd. Komitéen min arrangerte lan på universitetet, og jeg slapp unna migrene og masse stress denne gangen, og jeg kunne dermed slappe av med spilling og tanketomt tull foran pc'en en hel helg. Deilig! Jeg satt oppe hele natt til lørdag og tok til slutt første buss hjem. Etter å ha sittet i et svært vekselvarmt og mørkt rom var det litt godt å komme ut i en frisk, lys vintermorgen. Det var litt rart, men veldig deilig, å vente på bussen og lytte til den nesten-helt-stille byen. Det var veldig koselig å se denne hittil ukjente siden ved Trondheim.
Natt til søndag begynte jeg å kjenne at jeg hadde fått min dose av spilling for denne gang. Hadde det vært flere som spilte 'mine' spill så hadde jeg kanskje vært mer gira, men det ble til slutt så jeg gikk hjem. Det var en slitsom tur, med tungt utstyr på ryggen, nysnø under føttene og kun oppoverbakker, men jeg fikk heldigvis oppholdsvær og jeg følte meg veldig stolt av meg selv da jeg endelig kom frem.
Det er med lettelse jeg kjenner at spillene ikke har det samme taket på meg som før, og jeg håper og tror det er fordi jeg har flere (ekte) venner rundt meg nå enn den gang da spillene kunne holde meg fast i timesvis. Jeg føler ikke noe behov for å bruke hele dagen på et spill lenger, selv om det kanskje tidvis skjer, og det er litt deilig. Jeg har ikke noe vondt å si om spillene jeg spilte, de ga meg det jeg trengte, mer enn 'den virkelige verden' klarte på den tiden, og jeg hadde det egentlig veldig fint. Det gikk bare alt for mye ut over søvn og karakterer.
Nå skal det nevnes at jeg ofte viser en enestående evne til å finne masse ingenting å gjøre når jeg egentlig har mye jeg burde gjort.. Jeg har nok fortsatt litt å jobbe med for å klare å rette energien min mot å gjøre litt mer konstruktive ting, hehe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar