Jeg vil ikke på skolen i morgen, men er virkelig nødt til å dra, og jeg burde lagt meg for en halvtime siden. Hva gjør man da? Jo, man skriver litt i en utsultet blogg..Det er nesten uten unntak slik at når jeg føler at jeg begynner å få for mye å gjøre, for mye press og for lite tid, så er det lettere å gjøre ting jeg har utsatt lenge. Dette kan være å skrive i blogg, rydde i klesskap, rydde rom etc.. Så ja, nå sitter jeg endelig og skriver litt i bloggen igjen.
Jeg har, som jeg ofte gjør, halvveis skrevet opptil flere blogginnlegg i hodet mitt, men jeg får meg ikke til å sette meg ned og skrive dem. Jeg har lyst til å skrive om spillavhengighet, selektiv hukommelse, mitt nye syn på livet og meg selv (noe jeg forøvrig kontinuerlig jobber med) og ting som plager meg eller gleder meg. Forhåpentligvis får jeg skrevet det snart.
Nå er det to uker til semesterets første eksamen, men før den tid må jeg bli ferdig med et prosjekt jeg har jobbet med hele semesteret, og som teller som et eget fag. Det er litt stress nå de siste dagene, noe som gjør at jeg ikke klarer å fokusere på eksamensting, noe jeg absolutt burde. Jaja, jeg håper det blir bedre utover uka.
Men jeg fant på et lite visdomsord, eller noe i den retningen, i dag da jeg så på solnedgangen som farget skyene som lå over Trondheim: Det må skyer til for å få de vakreste solnedgangene. Henger du med? En solnedgang med en skyfri himmel er jo fin, men det nydelige fargespillet får du først når det er skyer på himmelen. Så poenget er at for å se det virkelig vakre må man noen ganger ha med elementer som ellers kanskje er uønsket, eller ikke er så vakkert i seg selv. For å sette virkelig pris på det gode må man kanskje ha noen innspill av det vonde, eller mindre gode. Håper metaforen min ikke druknet helt i forsøkene på å forklare den, hehe.
Men nå får man vel legge seg, så får vi se om det blir tid og energi til å skrive blogginnlegg når det prosjektet ferdigstilles og leveres på torsdag. Ha en god kveld!
