Studier og mestringsfølelse

Jeg har hatt en interesse for it og data siden vi først fikk en datamaskin i hus da jeg var lita jente. Jeg har også interessert meg for språk så lenge jeg kan huske, men kunne ikke finne noen utdannelse innen dette som jeg hadde lyst til å satse på, jeg ville ihvertfall ikke bli lærer. For meg virket det ihvertfall urealistisk å få seg en jobb hvor man bare kunne kose seg med bøker og studiet av språk. Det virket derfor mest naturlig for meg å gå it-veien, ettersom veterinærdrømmen ble lagt på hylla da jeg innså at jeg ikke hadde innstillingen til å få gode nok karakterer til dette. 

Datamaskiner har alltid vært noe jeg har følt at jeg har mestret og interessert meg for. I tillegg blir jenter alltid godt mottatt i spillmiljøet, noe som for meg var et stort pluss. At jeg skulle studere informatikk ble derfor mer og mer logisk. Nå er jeg på tredjeåret på bachelorgraden min, jeg er altså snart ferdig, men jeg merker at studievalget mitt har gått litt utover interessen min. Dette kan selvfølgelig også ha sammenheng med at jeg har fått andre interesser i tillegg, eller at jeg har fått mer tid og ork til andre interesser, noe som gjør at jeg ikke kan bruke så mye tid på spilling og generell nerding.

Mestring er nok et stort nøkkelord her. Etter jeg begynte å jobbe med datamaskiner og it-relaterte fag på universitetsnivå mestrer jeg ikke ting like lett som før, noe som gjør at jeg blir demotivert og uinteressert. Jeg burde jo ta meg selv i nakkeskinnet og jobbe litt hardere, ettersom det høyst sannsynligvis vil øke forståelse, som igjen vil øke mestring og dermed gjøre fagene lettere og morsommere. Men det er vanskelig..

I vår begynte jeg å ta engelskfag for moro skyld, men også litt fordi jeg trengte studiepoeng i fag som ikke var it-rettet. Her kjente jeg endelig at jeg virkelig brant for faget, og jeg mestret det greit. Det var lettere å sette seg ned med øvinger og lesing ettersom jeg mye lettere forstod hva jeg jobbet med og mot. I høst tar jeg enda to språkfag, deriblant et som er delvis språkvitenskapelig, og jeg trives veldig godt med det. Jeg gleder meg til forelesningene, tar gode notater, og føler det er lett å lese pensum og jobbe med øvinger. Det vil ikke dermed si at stoffet og øvingene er enkle, men at det er lett å motivere meg til å jobbe med det.

Det er ikke med dette sagt at jeg ikke har tenkt til å hoppe av bachelorgraden min i informatikk - jeg har aldri likt å 'gi opp'- men det er mer en liten vekker for meg selv at jeg endelig ser ut til å ha funnet et fagfelt jeg virkelig brenner for. Jeg ser at jeg ikke er så håpløs som jeg trodde, men at forelesere og liten interesse for fag har hatt mye å si for innsatsen min. Dette kan jo høres veldig åpenbart og logisk ut, men når man er midt oppe i et studium er det ikke alltid like lett å se, og det er lettere å klandre seg selv.. ihvertfall for meg.

Denne vekkeren gjør at jeg faktisk er litt mer motivert til å gjøre en innsats, og til å fullføre bachelorgraden min i informatikk, og å faktisk kanskje ta en bachelorgrad i engelsk i tillegg. Kanskje jeg ender opp med å bli lærer likevel? Eller kanskje jeg faktisk finner meg en jobb som språkforsker ellerno, hvor jeg kan kose meg med bøker og språklige morsomheter. Jeg ser ihvertfall litt lysere på tilværelsen enn jeg gjorde da jeg bare hadde it-fag å se frem til, og jeg har fått litt mer tro på meg selv igjen. God følelse.

Lacey Schwimmer

Lacey Schwimmer er en av de få danserne jeg kan navnet på, og det var i So You Think You Can Dance S3 jeg fikk se hva denne jenta er god for. Her er de tre mine tre favorittnummer:

Solo.
Shiny Toy Guns - Le Disko
(04:44)


Samba med Danny
Club Des Belugas - Hip hip chin chin


Og sist men ikke minst nummeret som fortsatt gir meg gåsehud og tårer i øynene:
Contemporary med Danny
Elisa - Dancing


Enjoy :)

Pep-talk

Meg: Du.. nå må du skjerpe deg! Du har ikke engang sett på skolebøkene dine denne uka, ikke har du fått skrevet i bloggen din heller.. Jeg er skikkelig skuffet.
Jeg: Jeg vet det.. Det har skjedd litt mye denne uka her.
Meg: Det var det du sa forrige uke også.
Jeg: Men det skjer mye hele tiden. Men neste uke blir det roligere!
Meg: Det var vel også noe du nevnte forrige uke.
Jeg: Jaja, men jeg skal skjerpe meg til uka, altså.. jeg lover!
Meg: Ja, det sa du forrige uke også..

Det er lett å legge planer om å være flink, men det er litt vanskeligere å gjennomføre dem!
Men jeg skal virkelig skjerpe meg til uka, starting this weekend.. tror jeg.