Om noen spør meg hvordan det går nå så vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. På skolen henger jeg med, men jeg er veldig sliten og lei, og absolutt klar for ferie. I komitéen går det veldig bra, og på noen punkter ligger jeg langt foran skjema, noe jeg er veldig fornøyd med. I privatlivet, med meg og kjæresten, går ting veldig bra. Nå er vi faktisk på 9.plass på ventelisten for å få hybel. Ellers har jeg får veldig god kontakt med ei venninne som jeg nå har tilbrakt en del tid sammen med den siste uka. På søndag satt vi fem timer på kafé og snakket, på tirsdag så vi frustrerte fruer og snakket til klokka var halv 1, og i går hadde jeg te-party med min nyinnkjøpte tekanne. Da var også kjæresten min med, og jeg tror han syntes det var overraskende koselig. Igjen ble klokka halv 1 før vi ga oss for kvelden. Dette høres kanskje ikke ut som noen stor nyhet, men for meg er det utrolig godt å ha en slik venninne som jeg føler at jeg kan stole fullt og helt på, og som jeg kan snakke med alt om.
Jeg har jo venninner fra ungdomsskolen og videregående, men de har enten barn eller er i jobb, og det er uansett vanskelig å ha så god kontakt med noen som bor 6-7 timer unna. Jeg har savnet å ha en slik venninne, og jeg tror Martin synes det er litt godt at han ikke er den eneste jeg deler problemene mine med. Uansett er det noen ting det er lettere å snakke med jenter om, ettersom de som oftest er, eller har vært, gjennom det samme selv, når det kommer til visse ting. Dessuten er det godt å ha noen å snakke med om barn og giftemål som er i samme situasjon som meg, og som er like verpesjuk som meg, hehe. Flere venninner av meg har nå satt dato for når de skal gifte seg, og har som sagt barn, så det blir ikke helt det samme og snakke med dem om det. For all del, jeg synes det er koselig at de har det sånn, men det er godt å slippe å måtte svare på når jeg skal "få ræva i gir".
Så ja, det er veldig mye snakk om babyer og giftemål når hun og jeg er sammen, men vi er jenter i faste forhold, tross alt. Man kan ikke forvente annet, hehe.
Foreløpig har jeg ikke merket noen forskjell på hvordan jeg føler meg uten p-pillene, bortsett fra at det er uvant, men litt befriende, å ikke skulle ta en pille hver kveld. Jeg fikk riktignok mensen (noe som vil si at jeg har hatt den to ganger på én måned), men nå ser den ut til å ha gitt seg, så da blir det vel enda bedre etterhvert, får vi håpe.
Men nå gleder jeg meg ihvertfall til påskeferien. Først skal vi hjem til kjæresten min, hvor vi har blitt bedt på besøk til venninna mi, og vi skal prøve å få til en spillaften med Fantasy og hele pakka, og så skal vi hjem til meg for å spille Ligretto og slappe av. Da må jeg også passe på å besøke bestemor på gamlehjemmet, og alle disse etablerte venninnene mine :P Jeg tror det blir en veldig koselig påske.
