Nå er jeg vel hjemme fra Harnas, og det er som å ha våknet fra en drøm. Spesielt når man kommer hjem til terrorhandlingene i Oslo og på Utøya føles det som å ha blitt revet ut av en drøm og kastet rett inn i et mareritt. Nå, en uke etter jeg igjen satte føttene på norsk jord, er jeg tilbake i en nokså travel feriehverdag, og jeg har ikke hatt tid til å skrive oppsummerende innlegg om Harnas, slik jeg hadde planer om. Det får komme når jeg er ferdig med kontinuasjonseksamen jeg skal ta 10.august.
Nå har jeg hatt noen herlige dager sammen med familien, og da spesielt Lille. På torsdag blir det en snartur opp til Trondheim, og så er det ned igjen for å være med i bryllup på lørdag, før jeg drar opp igjen på mandag for å lese til eksamen, og så begynner vel det nye skoleåret ikke lenge etterpå. Det skal bli deilig å komme opp til mitt andre hjem, til samboeren, komiteen, nye fag og den fine leiligheten vår. Jeg gleder meg til å komme inn i skikkelige rutiner igjen (ok, kanskje ikke skikkelige rutiner, men noe rutinelignende) og det skal bli godt å se nye og gamle venner igjen :)
søndag 31. juli 2011
søndag 3. juli 2011
Allerede i gang med andre uken her på Harnas
Jeg kan nesten ikke fatte at vi allerede er godt i gang med uke nummer to her nede. Tiden har gått veldig fort, og det ser ut til at det kommer til å gå like fort fremover.
Jeg har ikke så mye tid eller ork til å skrive innlegg i bloggen, så det får heller bli når jeg kommer tilbake, men jeg tenkte at jeg i det minste skulle skrive et kjapt innlegg igjen.
Status så langt er at jeg har fått mitt første bitt, og det måtte selvfølgelig bli Hakuna, vår djevelske surikat. Siden jeg ble bitt har enda to blitt bitt, og vi fortventer at det skal bli flere nå som det har kommet flere "noobies". Det er litt rart å allerede være "oldie" og skulle være den som instruerer alle de nye. Vi skal liksom kunne alt nå, og selv om jeg føler at jeg har kontroll på det meste så er det fortsatt mye jeg er usikker på - men jeg vet ihvertfall stort sett hvem jeg kan spørre.
I natt skal jeg sove ute med de fire gepardene. I går hadde de visst ikke kommet bort til de som sov ute, så vi får se hvordan det blir i natt. Jeg har sittet utenfor eller vært innom innhegningen deres nesten daglig, og i dag har jeg vel tilbrakt gode deler av to timer inne i buret deres, så jeg håper de er såpass vant med lukten og stemmen min nå at de føler at det er trygt å sove sammen med meg.
Det må forresten nevnes at jeg aldri har sett en blåere himmel enn den vi har her i Namibia, ei heller har jeg sett vakrere stjernehimmel. Den er helt fantastisk, og man kan se alle stjernene helt klart fordi det ikke er noen skyer eller lysforurensning her. Man kan også se opptil flere stjerneskudd daglig!
I dag har vi hatt fridag, så da har jeg som sagt tilbrakt mye tid hos gepardene. Den ene kom faktisk så fort jeg ropte, noe som tyder bra til i kveld. De andre orket ikke stå opp før Riki, hun som er gepard- og foodprep-ansvarlig, ropte på dem. Det er så absurd at det å klappe og kose med en gepard er helt normalt her. De maler så voldsomt at hele brystkassen og halsen vibrerer helt tydelig, og det er tydelig at de koser seg veldig. Dersom de ikke liker at vi klapper dem sier de tydelig ifra ved at de 1) slutter å male, 2) veiver med halen, 3) går unna eller 4) veiver til deg med en labb. De fire vi kan gå inn til vil, i følge Riki, aldri angripe mennesker, men de sier tydelig i fra når nok er nok, noe som er veldig godt å vite.
Nå må jeg løpe tilbake til farmen, for vi skal nemlig spille paintball med spretterter ute i bushen. Tror det kan bli ganske interessant^^
Jeg har ikke så mye tid eller ork til å skrive innlegg i bloggen, så det får heller bli når jeg kommer tilbake, men jeg tenkte at jeg i det minste skulle skrive et kjapt innlegg igjen.
Status så langt er at jeg har fått mitt første bitt, og det måtte selvfølgelig bli Hakuna, vår djevelske surikat. Siden jeg ble bitt har enda to blitt bitt, og vi fortventer at det skal bli flere nå som det har kommet flere "noobies". Det er litt rart å allerede være "oldie" og skulle være den som instruerer alle de nye. Vi skal liksom kunne alt nå, og selv om jeg føler at jeg har kontroll på det meste så er det fortsatt mye jeg er usikker på - men jeg vet ihvertfall stort sett hvem jeg kan spørre.
I natt skal jeg sove ute med de fire gepardene. I går hadde de visst ikke kommet bort til de som sov ute, så vi får se hvordan det blir i natt. Jeg har sittet utenfor eller vært innom innhegningen deres nesten daglig, og i dag har jeg vel tilbrakt gode deler av to timer inne i buret deres, så jeg håper de er såpass vant med lukten og stemmen min nå at de føler at det er trygt å sove sammen med meg.
Det må forresten nevnes at jeg aldri har sett en blåere himmel enn den vi har her i Namibia, ei heller har jeg sett vakrere stjernehimmel. Den er helt fantastisk, og man kan se alle stjernene helt klart fordi det ikke er noen skyer eller lysforurensning her. Man kan også se opptil flere stjerneskudd daglig!
I dag har vi hatt fridag, så da har jeg som sagt tilbrakt mye tid hos gepardene. Den ene kom faktisk så fort jeg ropte, noe som tyder bra til i kveld. De andre orket ikke stå opp før Riki, hun som er gepard- og foodprep-ansvarlig, ropte på dem. Det er så absurd at det å klappe og kose med en gepard er helt normalt her. De maler så voldsomt at hele brystkassen og halsen vibrerer helt tydelig, og det er tydelig at de koser seg veldig. Dersom de ikke liker at vi klapper dem sier de tydelig ifra ved at de 1) slutter å male, 2) veiver med halen, 3) går unna eller 4) veiver til deg med en labb. De fire vi kan gå inn til vil, i følge Riki, aldri angripe mennesker, men de sier tydelig i fra når nok er nok, noe som er veldig godt å vite.
Nå må jeg løpe tilbake til farmen, for vi skal nemlig spille paintball med spretterter ute i bushen. Tror det kan bli ganske interessant^^
Abonner på:
Innlegg (Atom)