"Da er du en av oss!"

For de som trodde at jeg aldri kom til å gjennomføre tatoveringsplanene mine: Nå er det gjort!

(For de som ikke kjente til disse planene, så kan man lese om de her, her og her)

Nå har jeg en gepard på leggen, og den er nydelig. Bilder kommer senere. (Tatovøren trodde riktignok det var en panter, men jaja)

Kjapt oppsummert: Ikke vondt nok! Leker litt med tanken på å ta en til en gang, men det blir nok en god stund til ennå. Må finne et sted hvor det kunne passet å ha den. Motivet har jeg allerede, for tatovøren ga meg to utkast til tatoveringen min. Den jeg nå har på leggen var ikke den umiddelbare favoritten, men det er absolutt den som passer best på leggen min, og jeg synes den er kjempefin.

Den andre er selvfølgelig også en gepard, men den er veldig annerledes. Grunnen til at jeg ikke kunne ha den på leggen var fordi den var så lang, og leggen min er ikke akkurat bred. Hun ville ikke gjøre den mindre pga alle de små detaljene som da kom til å bli nært til mikroskopiske, hehe.

Det var selvfølgelig vondt mens hun tatoverte meg, men det var kun mens nålen var på leggen. Det var vondest der huden var tynnest og det nesten var rett inn på benet, men det gikk overraskende greit. Da hun var ferdig sa hun "Da er du en av oss!", og ja.. nå er jeg en av dem, og jeg liker det.

Kontraster

18. desember er ikke på langt nær overstått, men likevel føler jeg at jeg har vært våken et helt døgn og fått nok inntrykk for en hel uke...


De gode tingene
Først og fremst har den eldste broren min og ungen til kusinen min bursdag i dag - Hurra!

Selv om jeg ikke rakk å spise opp frokosten min føler jeg at jeg har ganske god tid på vei ned til eksamenslokalene. Jeg kjøper meg en kaffe og finner meg en fin plass. Etterhvert kommer vennene mine også, og det finnes ikke noe bedre enn det når en skal roe nervene litt. Jeg kan fortelle om en morsom, dog frustrerende drøm hvor jeg fikk slippe eksamen fordi jeg hadde tatt et lignende fag tidligere - man kan trygt si at jeg var litt skuffet da jeg våknet.

Eksamen går greit, selv om det ble en del stress på slutten. Jeg har aldri sittet så lenge på en eksamen, men til tross for stresset synes jeg svarene mine var ganske greie, og jeg håper ihvertfall på en ståkarakter.

Jeg ønsker kontrolløren god jul og leverer eksamensoppgaven min med et smil til den julenisselignende vakten før jeg forlater lokalet. Jeg har lyst til å hoppe og hyle og skrike, og en varm og god følelse brer seg utover i kroppen. Jeg har endelig juleferie! Jeg er ferdig med høstsemesteret! Jeg er ferdig med årets eksamener!

Jeg skrur på mobilen, og inn tikker meldinger fra Soli, kjæremin, broren min og Telekiosken. Soli ønsket meg lykke til - "kick some hardware!" -, Kjæremin og broren min lurte på hvordan det hadde gått og Telekiosken kunne erklære at mobilen min var klar til å hentes. Oh, joy! Endelig!

Etter jeg har hentet mobilen min er jeg så fornøyd at jeg bestemmer meg for å kjøpe 'Sorgenfri' (Trondheims versjon av =Oslo) av en selger jeg hadde sett på vei inn. Jeg har en 200lapp i lommeboken, og Juleutgaven koster 100kr, så jeg ber om å bare få igjen den ene femtilappen selgeren byr meg som veksel. Han blir selvfølgelig veldig fornøyd, vi ønsker hverandre god jul, og jeg kjøper en Big Bite-sub på vei hjem og begynner å se frem til eksamensfesten senere i kveld.

De vonde tingene
På vei fra eksamenslokalet til Telekiosken ringer jeg mamma. Jeg hadde snakket med søsteren min kvelden før om at barnet til fetteren min har blitt sendt til Rikshospitalet fordi de trodde han hadde blodforgiftning. Mamma kan fortelle at søsteren min hadde hørt feil, og at det var blodkreft han ble sendt dit for. På en måte er jeg glad for at søsteren min sa feil (ettersom det sparte meg for en søvnløs natt før eksamen), mens på den andre siden er det en helt forferdelig tanke. Pjusken er bare et par år gammel, og kreft er i seg selv en fryktelige skummel tanke. Det kommer nok til å ligge i bakhodet på meg inntil vi får vite mer om hva som skjer, men jeg sender de varmeste tanker til fetteren min, kona hans, og lille Pjusken.

Når jeg kommer hjem logger jeg på facebook, hvor jeg ser at en venninne av meg har blitt singel, og det er tydelig at hun har det vondt. Det har ligget i luften en stund, men det er likevel trist at det har skjedd. Nå er det ikke sikkert om jeg kommer til å se henne igjen, ettersom hun var kjæresten til en kompis av kjæresten min, i tillegg til at hun bor langt unna. Det gjør meg vondt å tenke på hvor vondt hun har det, og det er trist at jeg nå ikke aner når eller om jeg får se henne igjen.


Kontraster
Jeg føler at de motstridende følelsene river i meg, og det er vanskelig å vite hvordan jeg skal reagere, og hvilke følelser som skal få fritt utløp. Jeg har selvfølgelig fortsatt tenkt meg på eksamensfesten, men jeg håper jeg klarer å holde de vonde følelsene unna. Akkurat nå er jeg nok ganske trøtt og sliten, så det er nok derfor følelsene er så overveldende, så jeg håper på at litt søvn vil få meg til å føle meg litt bedre..

I dag er det 9. desember. I dag..

Nå sitter jeg i stua, og skulle vel egentlig lagt meg, men som vanlig kjenner jeg meg mest kreativ sent på kvelden. Det er nok ikke å komme bort fra at jeg er et nattedyr.

Jeg fatter ikke hvor månedene mellom august og desember ble av. Dette semesteret har gått kjempefort, og det ser ikke ut til at det har tenkt til å bremse opp i desember..

I dag tikket det inn en melding fra tatovøren 'min'. Hun har tegnet et utkast til tatoveringen min, men ettersom mobilen min er på reparasjon måtte jeg sende bildet til Kjæremin som så måtte overføre det til pc'en sin før jeg kunne se noe særlig. Så fant jeg ut at jeg måtte skrive ut bildet for å fargelegge det, for det var litt vanskelig å gjøre seg opp en mening når det bare var en masse streker. Jeg legger ikke ut bildene her, men ååh! begge utkastene så veldig fine ut! Jeg fikk Kjæremin til å tegne den ene på leggen min, bare sånn for å se, men jeg tror jeg må tenke på det litt til. Har to uker til på meg, heldigvis.

Hmm.. da sporet jeg av igjen, og nå viste det seg at jeg glemte Grey's Anatomy igjen.. jeg er håpløs.. Så da tror jeg at jeg legger meg. Nattings!

Ønskelitse - Julen 2009

Her er årets ønskelitse:

Jeg setter faktisk veldig stor pris på både sosiale og symbolske gaver, bare så det er sagt :) Denne er vel egentlig kun relevant for familien og Kjæremin, da jeg ikke forventer å få gaver fra noen andre - i så fall ønsker jeg bare sosiale gaver :)

Elizabeth Arden Green Tea Honey Drops Body Cream - klikk for å se detaljer, evt for å bestille.

Penger til Namibiatur i 2011

Penger til naprapatbehandlinger

Sosiale gaver - besøk, kafébesøk etc

Symbolske gaver

The Gathering Storm - bok av Robert Jordan og Brandon Sanderson - klikk på tittelen for info

Raggsokker

Fine strømpebukser - tykke eller tynne, gjerne med mønster - i str 34 ellerså

Myk matte - til å gjøre yoga på

Yoga Instruksjonsdvd

Antiskli-sokker til å gjøre yoga i, dvs vanlige sokker, bare med antiskli-greier på (trenger ikke nødvendigvis å hete 'yogasokker', da disse antageligvis koster mer bare fordi de heter noe med yoga)

Bok med sanger og gitargrep

I år som i fjor: Gitarstøtte (klikk for info) - og som man ser så er det ikke så veldig dyrt

Kalender - gjerne Nemi :)

Hode-/nakkestøtte for å ha i badekaret

Imogen Heaps nye plate - Ellipse

Tinkerbell og den forsvunne skatten* - DVD (er mulig å få tak i den på Rema 1000, og det er ikke filmen som bare heter "Tingeling" jeg mener, for den har jeg allerede)

*Ja, jeg vet at den egentlig heter "Tingeling og den forsvunne skatten" :P

Da kom jeg ikke på mer i farten, men kommer nok til å legge til mer etterhvert.

Kjapp oppdatering sent på kvelden

Jeg vil ikke på skolen i morgen, men er virkelig nødt til å dra, og jeg burde lagt meg for en halvtime siden. Hva gjør man da? Jo, man skriver litt i en utsultet blogg..

Det er nesten uten unntak slik at når jeg føler at jeg begynner å få for mye å gjøre, for mye press og for lite tid, så er det lettere å gjøre ting jeg har utsatt lenge. Dette kan være å skrive i blogg, rydde i klesskap, rydde rom etc.. Så ja, nå sitter jeg endelig og skriver litt i bloggen igjen.

Jeg har, som jeg ofte gjør, halvveis skrevet opptil flere blogginnlegg i hodet mitt, men jeg får meg ikke til å sette meg ned og skrive dem. Jeg har lyst til å skrive om spillavhengighet, selektiv hukommelse, mitt nye syn på livet og meg selv (noe jeg forøvrig kontinuerlig jobber med) og ting som plager meg eller gleder meg. Forhåpentligvis får jeg skrevet det snart.

Nå er det to uker til semesterets første eksamen, men før den tid må jeg bli ferdig med et prosjekt jeg har jobbet med hele semesteret, og som teller som et eget fag. Det er litt stress nå de siste dagene, noe som gjør at jeg ikke klarer å fokusere på eksamensting, noe jeg absolutt burde. Jaja, jeg håper det blir bedre utover uka.

Men jeg fant på et lite visdomsord, eller noe i den retningen, i dag da jeg så på solnedgangen som farget skyene som lå over Trondheim: Det må skyer til for å få de vakreste solnedgangene. Henger du med? En solnedgang med en skyfri himmel er jo fin, men det nydelige fargespillet får du først når det er skyer på himmelen. Så poenget er at for å se det virkelig vakre må man noen ganger ha med elementer som ellers kanskje er uønsket, eller ikke er så vakkert i seg selv. For å sette virkelig pris på det gode må man kanskje ha noen innspill av det vonde, eller mindre gode. Håper metaforen min ikke druknet helt i forsøkene på å forklare den, hehe.

Men nå får man vel legge seg, så får vi se om det blir tid og energi til å skrive blogginnlegg når det prosjektet ferdigstilles og leveres på torsdag. Ha en god kveld!

Hvordan helgen faktisk ble

I forrige innlegg skrev jeg hva planene mine for helgen var, og her er hvordan helgen ble:

Fredag
Jeg skulket veiledertimer for å få tid til å få unna litt klesvask og lese det sykt lange AlgDat-kapittelet. Vi endte opp med pizza til middag, samt en del digg, og det viste seg etterhvert at det var på tide med mensen igjen, noe som kunne forklare at jeg hadde lyst på så sykt mye forskjellig digg (deriblant fløte!). Det var utrolig deilig med en kveld i sofaen med Third Watch og digg, spesielt etter en dag hvor jeg følte at jeg hadde vært ganske så flink.

Lørdag
Jeg kom meg vel ut av senga i 12-tiden, og tuslet ut i stua i morgenkåpe. Det er noe av det jeg liker med å ikke bo i kollektiv lenger, nemlig at jeg ikke trenger å ha på genser og bukse og hele pakka før jeg kan bevege meg utenfor døra.
Kjære og jeg nerdet litt hver for oss før vi hoppet i dusjen, men plutselig kjenner jeg at det svartner for meg. Jeg må sette meg ned for ikke å svime av, mens Kjære prøver å ta vare på meg så godt han kan. Jeg prøver å reise meg igjen for å komme meg ut av badekaret, men kjenner at det svartner igjen. Det blir til at jeg blir sittende en stund i badekaret før jeg til slutt kommer meg ut og får tørket og kledd på meg. Jeg blir liggende og døse på sofaen en stund før jeg etterhvert føler meg bedre. Aner ikke hvorfor jeg holdt på å svime av, men jeg fant ut at det var bedre å ta det med ro enn å sette igang med vasking av badet eller lesing akkurat da.

Etter en kjapp middag kommer vi oss i vei til innflytningsfesten. Det var veldig koselig å se gamle kjente igjen, og jeg lovte å komme tilbake på jentekveld på tirsdag. Ettersom jeg har mensen så orker jeg ikke å dra på svømming uansett, så det passer bra. På festen fikk jeg også muligheten til å bli kjent med en fra linja mi, og det er alltid moro å se at noen ganger er folk mye koseligere og morsommere å prate med enn førsteinntrykket tilsier. Vi tok en kjapp tur på byen hvor vi møtte noen klassekamerater av meg før vi fant ut at vi heller ville ta en tidlig taxi hjem enn å gå i vonde sko. I løpet av kvelden hadde jeg avtalt med en gammel venninne at hun skulle komme på besøk morgenen etter, så jeg drikker vann som en helt for å forhåpentligvis slippe den verste bakrusen dagen derpå.

Søndag
Klokka 10:30 ringer mobilen og det er en veldig groggy kylling som forklarer venninnen hvilken buss hun skal ta, og hvor hun skal gå av bussen. Klærne som ligger strødt rundt på gulvet lukter veldig kraftig av røyk, så de blir slengt inn i vaskemaskinen før jeg river med meg en banan og går for å møte venninnen min. Etter litt kaos og forvirring finner vi hverandre til slutt og går hjem til meg for en litt for kort prat og en kopp te.

Deretter går turen ned til skolen, hvor årets første korøvelse skal foregå. Vi er bare 7 stykker der, og vi er ikke akkurat godt organiserte, men vi får da til en god oppvarming (dirigert av meg), og vi går igjennom noen av sangene vi vil lære oss. Vi lager også en annenstemme til ene sangen, men den må vi lære oss senere.

Jeg drar fra korøvelsen med et smil om munnen og flagrende sommerfugler i magen. Jeg skal nemlig møte en blogger jeg nylig tok kontakt med, og vi har bare vekslet noen få mail og sms, i tillegg til at jeg ikke aner hvordan hun ser ut. Bussturen ned til byen går forferdelig sakte, samtidig som den går alt for fort. Plutselig står jeg utenfor Mormors Stuer og trekker pusten dypt før jeg åpner døren og går inn. Jeg finner rommet hun sitter i og finner bordet hun sitter ved. Hun smiler og reiser seg opp for å ta meg i hånden, og det er bare såvidt jeg klarer å fullføre håndtrykket, så mye som jeg skjelver.

Praten går stadig lettere mellom oss, og plutselig har det gått over tre timer. Vi finner ut at vi er skremmende like, ikke bare utseendemessig, og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med henne. Vi møtes antageligvis i dag, ettersom vi skal på et kurs på samfundet begge to, ellers har vi avtalt å møtes i Oslo neste gang jeg er der. Egentlig turte jeg ikke å møte henne, men jeg bestemte meg for å bare kaste meg ut i det, noe jeg ikke angrer på i det hele tatt. Jeg har blitt kjent med en ny og spennende person, ei jente som er så lik, men likevel så forskjellig for meg, og som er så reflektert at jeg gleder meg til å prate mer med henne.

Så jeg fikk kanskje ikke fullført alle målene mine, men jeg er storfornøyd med helgen likevel, og nå er jeg spent på hvordan kurset i kveld vil bli. Rak i ryggen og med et smil om munnen går jeg en ny uke i møte - jeg har mye å glede meg til!

Ha en god dag!

Planer for helgen

Jeg har kanskje siktet litt høyt, men her er de planene jeg håper på å få gjennomført i løpet av helgen:

Vaske badet og kjøkkenet - Fail

Vaske badekaret skikkelig, slik at antiskli-sommerfuglene kan settes på plass - Fail

Vaske og rydde bort sengetøy og håndkler - Halvveis done

Lese forrige ukes kapittel i AlgDat - Done (60 sider!)

Lese neste ukes kapittel i AlgDat - Fail

Lese litt i ObSys - Fail

Dra på innflytningsfest - Done :D

Møte Sonia - Done

Dra på, og coache, årets første korøvelse - Done

Stå for å lage middag og ta oppvasken i helgen

- Litt fail, men done :)

Og så håper jeg at jeg får tid til å sove ut skikkelig, spille litt og slappe av litt på sofaen sammen med Kjære. Blir litt spennende å se hvor mye av dette jeg faktisk får gjort :P

Så var det vel på tide med et nytt innlegg..

Dette blir et litt oppdaterende innlegg ettersom det er så lenge siden jeg sist skrev her.



Som en liten kommentar til forrige innlegg så har det da altså blitt til at jeg drar til Åre. Først meldte jeg meg på og "glemte" å melde meg av, men så viste det seg at turen kom til å koste 1.500kr mer enn forventet, og med tanke på noen litt uforutsette regninger denne måneden så følte jeg ikke at jeg hadde råd til det. Jeg ble litt irritert, ettersom jeg hadde brukt lang tid på å bestemme meg, og når jeg endelig tar en avgjørelse så skjer dette.

Vi fikk selvfølgelig muligheten til å melde oss av igjen, noe jeg vurderte sterkt inntil det plutselig kom noen jenter fra klassen og spurte om jeg skulle dra eller ikke. Jeg sa at jeg antageligvis ikke kom til å dra pga prisen, og da lurte de jammen meg på om jeg ikke ville bo i en leilighet i Åre sammen med dem, ettersom de hadde plass til en til. Nå kommer turen til å koste meg maks 600kr ellerno, og dette er en mer overkommelig pris, i tillegg til at jeg allerede nå vet at jeg får bo sammen med noen veldig koselig jenter, og vi skal bo svært sentralt. Jeg gleder meg!

Og ellers..
- Nå har jeg bodd sammen med Kjære i litt over to måneder, og det går over all forventning. Han har faktisk vasket opp og ordnet mer i leiligheten enn meg, og jeg synes det er utrolig deilig at han selv klarer å se at søpla må tømmes, og lignende.

- Jeg har kommet igang med trening, mer nøyaktig svømming, og jeg svømte faktisk 1000m forrige trening. Stolt!

- Skolen går greit. Jeg føler at det fortsatt humper og går, men at jeg klarer meg. Jeg hadde nylig midtsemesterprøve i matematikk (samme matematikken hvor jeg strøk på midtsemesteren i fjor, og som man kan lese om her). Denne gangen fikk jeg B! Er strålende fornøyd og føler at jeg faktisk KAN dette, noe som er motiverende.

Det er vel de viktigste punktene jeg kom på sånn i farta..

Men det er en ting jeg har tenkt mye på i det siste: Til tross for at dette visstnok er den verste høsten i Trondheim på lenge, og det er mye jobb på skolen, så kunne jeg ikke tenke meg å være noe annet sted. Jeg stortrives her oppe, både som samboeren til Kjære og som student i et miljø hvor jeg har så mange fine folk rundt meg. Jeg setter enormt stor pris på de jeg har rundt meg, og jeg gleder meg til jeg ser kjentfolk på skolen, eller hvor det skal være. Takk skal dere ha for at dere er her! Det hadde ikke vært det samme uten dere :)

Åre - to go or not to go

Jeg klarer ikke å bestemme meg! Skal jeg dra til Åre i januar eller ikke?

Grunner til å dra:

Festing i fem dager med herlige folk som jeg elsker å feste med og generelt har det mye gøy sammen med

Alle de herlige folkene

Slippe å være igjen "alene" på skolen, ettersom alle folkene mine (minus Kitty) skal dra

Grunner til å bli hjemme:

Få en god start på semesteret for en gangs skyld, så jeg slipper å stresse resten av semesteret for å få hodet over vannet

Slippe å være syyykt fyllesyk

Slippe å betale 550kr, samt alle pengene som ville blitt brukt på mat og drikke

Holde Kitty med selskap

Hva mener dere?

Bildespesial: Leiligheten vår, del 2

Slik ser det altså ut hos oss nå. Jeg må si jeg synes vi har fått det veldig koselig :)

Trykk på bildet for å se større versjon

Rekemiddag med Ane, Torgeir og Jorunn. Kjempekoselig :)


Spisestuebordet vårt :)




Den ryddige delen av kjøkkenet :P


Sofaen vår


Avisholderen gjorde seg egentlig veldig fin som oppbevaring for puter og teppet :)


Koselig stuehjørne :)


Kjæres arbeidshjørne, tv-bordet (ja, jeg ser på Disney Channel :P), dvd- og bokhylle :) Legg merke til Gåte-plakaten ;) Vi skal nemlig på Gåte-konsert i oktober! :D


Badet


Toalettet, for de som måtte være interessert i hvordan vi har det der, hehe.


Soverommet


Strikkesakene mine


Kontoret mitt. Foreløpig fortsatt litt kaos, men nå kan jeg endelig jobbe der :)


Kommoden og speilet gjorde seg fint på kontoret mitt. Kommoden fikk vi av Kjæres foreldre:)



Nå håper jeg på å få tid til å gjøre et nytt forsøk på Hove-bildespesialen, og etterhvert komme igang med vanlige innlegg igjen. Vi får se :)

Bildespesial: Leiligheten vår, del 1

Endelig så jeg muligheten til å legge ut bilder fra innflyttingen i leiligheten vår. I del 2 skal dere få se hvordan vi har det her nå :)
Klikk på bildene for å se en større versjon

Kaos i stua




Kjøkkenet


Soveromskaos




Fullstendig kaos på kontoret mitt :P


Martin monterer pulten sin - jeg hjalp til :P


Kaos under kontroll i stua




Ryddig kjøkken


Endelig fått ryddet litt på kontoret mitt :)


Martin sørger for at vaskemaskinen står i vater


Kos med baileyskaffe :)

Bildespesial failed

Jeg hadde laget ferdig nesten halve bildespesialen, men tror du ikke blogger.com klikket seg så alt ble borte? Hadde jobbet med det en time, og nå sitter jeg igjen med kun tittelen, som jeg nå riktignok har skrevet om.

Da gidder jeg ikke mer nå. Må stå opp og pakke ettersom Kjære og jeg tar turen til hjemstedet hans i dag for å forberede oss til den store Øyturen til helgen. Torsdag og fredag skal for min del brukes til å møte folk i Oslo, være litt med broren min og så overnatte hos venninnen jeg har skrevet om tidligere. Tror det blir veldig koselig :) Kan hende jeg får mulighet til å jobbe med innlegget senere i kveld. Time will show.

Er forresten spent på hvor mye jeg må pakke ettersom jeg både skal pakke til Oslotur, telttur, og så vet jeg ikke helt når jeg skal hjem.. hmm :P

Og så.. *trommevirvel*
Jeg har bestilt time hos tatovør!
Klokka 09.00, tirsdag 22.desember.
Jeg er spent!
Jeg har gitt henne et ark med bilder av utgangspunktet mitt og hvilken stil jeg gjerne vil ha den i. Jeg endte opp med geparden, men var ikke helt fornøyd med originalen, så tatovøren skal jobbe litt med motivet og sende meg utkastet sitt på mms. Jeg har ikke tenkt til å poste det her rett og slett fordi jeg ikke vil at noen skal stjele det. Mulig jeg er paranoid, men det er mitt motiv.

Så det som skulle endelig skulle bli en presentasjon av min opplevelse av Hove ble dessverre bare en 'vanlig' post, men men.. den kommer snart!

Puss, puss så får du en suss

Jeg klarer ikke å la vær.. Nå er jeg på vei til sengs, og når jeg først er i gang med mimring sammen med Trond-Viggo så må man jo høre på denne sangen. Nydelige, koselige nattasangen..

Puss, puss så får du en suss
Alle som har vært barn
Lengter tilbake til den perfekte sommerdagen
En sånn dag da du var akkurat passe stor og sterk
Og akkurat passe trøtt
Etter å ha badet dagens siste bad
En sånn dag da solen nesten ikke ville slippe taket i den blanke sjøen
Men måtte male den oransje og siden mørk rød med fiolette skygger
I de små bølgene etter en tresnekke
En sånn dag da lyden av spredte måkeskrik fulgte deg inn gjennom døra
Og ble borte i det våte håndkleet som mor tørket håret ditt med
En sånn dag med aftens ved kjøkkenbordet der brødskivene smakte himmelsk
Uansett pålegg
Og blandet seg med smaken av kald melk
Og varmt saltvann som plutselig rant ut av nesa

Puss, puss, så får du en suss
Puss, så får du en suss
Hver eneste tann med børste og vann
Puss, så får du en suss

Puss, puss, så får du en suss
Puss, så får du en suss
Hver eneste tann med børste og vann
Puss, så får du en suss

Alle som har vært barn lengter tilbake til avslutningen på en perfekt sommerkveld
En sånn kveld da det eneste som var bedre enn å være naken
Var å trekke på seg en nyvasket pysj
Mens man kjente hvor glatte tenner kan være
En sånn dag da gåsehuden la seg først når dyna ble brettet rundt bena av far
Som la fra seg Donald etter å ha lest absolutt alle sidene
En sånn kveld da de snilleste menneskene i verden ga deg godnattklem
Og smilte som om du var den viktigste personen på jorden
Og så, så ble alt mykt og glatt og akkurat passe på alle måter

En sånn kveld som smiler til deg selv når du er stor og vet at det ikke er deg
Men en annen lykkelig barndom du lukker soveromsdøren til



Godnatt :)

Ballongsangen

Mens jeg skrev det forrige innlegget, eller rettere sagt førte det inn, hørte jeg på sanger av Knutsen & Ludvigsen og Trond-Viggo Torgersen. Trond-Viggo Torgersen har noen sanger jeg vokste opp med og har mange gode minner knyttet til, men det er først nå jeg hører litt mer ordentlig etter på det han faktisk synger.

På Spotify fant jeg en sang jeg ikke hadde hørt før, men akk, så koselig sang som setter tankene i sving i et trøtt hode. Ekstra koselig er det at den nesten er på 'riktig' dialekt ;)

Ballongsangen

Tenk om verda var en ballong som vi alle bodde på
Og ingen folk var fattig, ingen rike
Tenk om alle hadde samme gud som alle trodde på
Da ville jorda vøri himmelrike

For ballonger er slike en lyt vara varsom med
Dom går så lett i sunn om itte folk lar dom i fred
Og itte kan kan vel noen si at "halvparten er min,
Nå stikk je høl i ballongdelen din".

Og ballongen sku sveve høgt i himmern, i det blå
Og sola skulle varme oss og skinne
Og vi sku rope høgt så hele verda sku forstå
At rettferda i verda snart skar vinne

For ballonger er slike en lyt vara varsom med...

For verda er en ballong som vi sjøl må passe på
Og sjøl om vi er mange må vi dele
Det skjønner itte vaksne, men det er en masse små
Som veit at ballonger bør vara hele

For ballonger er slike en lyt vara varsom med...

Sommerjobb

Dette innlegget skrev jeg i løpet av de siste timene mine på min siste vakt på sommerjobben min...

Endelig kan jeg legge alt for store arbeidsklær, støtfangere, tunge rack (stålbur til å stable støtfangere i), skumle benglingsmaskiner og kjipe, bråkete og skravlete medarbeidere bak meg. Mitt siste skift i fabrikken er snart over - nå når det er under tre timer igjen virker det som om de foregående 9 har gått utrolig fort.

Nå kan jeg snart reise hjem for å legge meg ved siden av Kjære og nyte resten av sommerferien i fulle drag. Nå har jeg tjent litt penger til det kommende skoleåret, med alt det måtte bringe med seg, så nå synes jeg at jeg har rett til å slappe av. Jeg har riktignok bare jobbet tre uker, pluss to helger med tilsammen fire 12timersskift, men for min del er det nok, og bedre enn ingenting.

Nå skal det sies at jobben ikke bare har vært håpløs. Jeg har jobbet sammen med en som jeg har kommet godt overens med, kanskje mye fordi han minnet meg om faren min. I tillegg har lårmuskler, biceps, lats og musklene i underarmer blitt mer 'tonet', altså mer definerte, jeg har blitt en mester i å sette opp rack, jeg har fått mye praksis i korrekt løftemetode og nå venter jeg bare på to fine lønninger. I tillegg til alt dette vil jeg prøve å ta lærdom av bl.a den kjipe medarbeideren min:

Verneklær er til for en grunn (noe jeg lærte å sette pris på etter jeg fikk to kraftige smekk på fingeren av den skumle bengslingsmaskinen som åpenbart hadde mye kraft i seg).

Møt nye folk med et smil og et åpent sinn, ikke fordommer.

Vis folk respekt selv om de tenker, lever og velger annerledes enn deg - sett pris på det!

Se løsninger - ikke problemer (Ja, jeg vet du har sagt det mange ganger, bruttern :P). Prøv noen løsninger før du lar alt se svart ut. Da kan man be om hjelp, og så ta dette med seg videre.

Sett pris på det du opplever og alle de folkene du møter som er nye og annerledes - ta lærdom av disse.

Kom deg ut i verden! Man kan ikke oppleve for mye.

Ikke kast bort livet på få ting som bare beriker bankkontoen. Berik livet med opplevelser og fine mennesker.

Ta sjanser - det kan gå bra!

Våg å være deg selv, selv om du er litt annerledes.

Innestemme og lun humor er gull verdt på en arbeidsplass.

Ta vare på kroppen din og lytt til den - du får ikke en til.

Vis folk rundt deg at du setter pris på dem og gi dem en grunn til å få deg til å smile.

SMIL! :)

Ærlighet, punktlighet, forsiktighet, nøyaktighet, omtenksomhet og tålmodighet er dyder man alltid kan bli flinkere på.

Prøv å finne interessante elementer ved ting som i utgangspunktet er uinteressant.

Med dette er det ikke sagt at jeg er helt elendig på disse punktene, men noen, kanskje alle, vil forhåpentligvis fungere som motivasjonsfaktorer til å stadig forbedre meg. Jeg har lyst til å være et positivt mennesket med et åpent og reflektert sinn.

Jeg har forresten klødd i fingrene etter å skrive flere innlegg, og mange er allerede halvferdige i hodet mitt. Forhåpentligvis får jeg mer tid og energi til å skrive dem etterhvert. Først og fremst kommer det en bildespesial fra Hove ganske snart. Gled dere!

PS! Jeg har begynt å tenke mer alvorlig på å skaffe meg en tatovering nå. Skal prøve å få snakket med en tatovør i morgen, men jeg har ikke tenkt til å ta noen tatovering før desember. Dette er fordi jeg gjerne vil bruke nettopp denne tatovøren, og jeg vil ikke gjøre det i sommer (pga brunfarge, sol og for liten tenketid), og neste gang jeg er hjemme er kanskje ikke før desember, men jeg tror uansett at jeg har godt av å la tanken modnes litt.

Hove 2009

I dag er det nøyaktig to uker siden kjæresten min slapp sin lille bombe: "Jeg har sendt inn søknad om å få jobbe som frivillig på Hove, jeg.." - Nå sitter jeg i "Banken" med samband og lister over frivillige jeg er ansvarlig for å få registrert.

Siden den tirsdagen for to uker siden har ting, som sagt, gått i ett. Nå er jeg plutselig her, midt oppe i det hele, og jeg har nå vært her i litt over tre dager. Sykt!

Vi dro hit på fredag, og allerede på vei til toget ble vi gjennomvåte pga pøsregn. Flott start på våre to festivaluker. Deretter fulgte fem timer eller så med venting og togkjøring, og da tørket vi nesten helt. Humøret steg ettersom klærne ble tørrere, og jeg kunne ikke unngå å tenke på at ting hadde skjedd utrolig fort siden Martin sendte den søknaden.

Min kjæres kusine ringte jo bare en halvtime etter kjæresten min hadde fortalt meg søknaden, og jeg fikk resten av kvelden til å tenke over om jeg ville være med eller ikke. For meg ville det enten bli ingen festival, eller frivilligjobb og gratis festival. Valget var egentlig ikke vanskelig, men det kom veldig brått på for en som hadde slått fra seg muligheten til å dra på Hove.

De tre dagene jeg har vært her har jobben min egentlig vært svært så behagelig. Når sola skinner er det riktig så koselig å sitte ute og lese mens jeg venter på at frivillige skal komme til meg for å registrere seg eller få nye jobber. Brunfargen min har absolutt begynt å komme seg etter over 8 timer daglig i stekende sol. Jeg føler riktignok ikke at jeg jobber så veldig mye, ettersom mesteparten av tiden går med på å vente og halvsove, men i følge sjefene mine gjør jeg visst ganske mye, og jeg gjør det bra. Jeg får vel bare nyte at det er så rolig så lenge det varer.

Man blir kjent med utrolig mange hyggelige folk, og noen ikke riktig så hyggelige folk, når man jobber med festival. Det er også hyggelig å bli kjent med kjærestens kusine på denne måten. Søsteren hennes skal komme på fredag, og siden jeg fikk god kontakt med henne da jeg møtte henne for et år siden, ser jeg frem til å bli enda bedre kjent med henne også.

Jeg har aldri vært på noen festival før, om man ser bort ifra da jeg var med TenSing på KFUK-KFUM-greia i Praha i 2003. Jeg gleder meg til festivalen starter, og frem til da er det veldig spennende å se hvordan festivalområdet forandrer seg fra dag til dag. Da jeg kom hit på fredag var det bare noen få gjerder oppe her og der. Nå er nesten alle gjerdene oppe og belagt med duker for å hindre innsyn, og telt spretter opp overalt hver dag. Festivaldeltagerne kommer bare til å se det ferdige resultatet når de kommer til helgen, men jeg vet hvor mye arbeid og tid som er lagt inn i alt dette. Jeg koser meg.

Dette innlegget ble kanskje litt rotete, for det skjer ganske mye rundt meg, men men..
Nå håper jeg nesten at været holder seg dårlig så jeg kan fortsette å sitte her inne, hehe. Jeg håper på å få skrevet flere innlegg om Hove etterhvert. Vi får se :)

Leilighet og kattepus

Her kommer en liten bildespesial med bilder fra, som tittelen tilsier, leiligheten og photoshooten vi hadde med Mitsi :) Enjoy!


Bildene kan klikkes på for å få en litt større versjon.

Fra leiligheten (mobilbilder):
Dette er soverommet vårt med vårt nyinnkjøpte sengesett.


Her er det lille badet vårt. Badekaret er på venstre side av kjæresten min, bak det hvite dusjforhenget.


Kjøkkenet vårt.


Kjøkkenhyllen vår - syntes den ble så fin med blomsterpottene og tekannen min :)


Stua vår. Her er det ikke noe taklys, så det ble litt mørkt, men det var kanskje like greit med tanke på alt rotet.



Mitsi:

Svisj!

Hu-hei som det går!

Siden jeg skrev sist kan man trygt si at det har skjedd en del...

På vei til kjæresten min sin familie forteller min kjære meg, via sms, at han har en god nyhet. For meg kan det være så mangt, så jeg gjetter i fleng: "Du er gravid? Katten skal hete Mitsi? Du har fått tak i Dahls? (han holdt på å kjøpe med øl for meg) Jeg får betalt for å jobbe på Hove?" fikk til svar at det var "Feil. Riktig. Snart riktig. Feil". Da gadd jeg ikke gjette mer, og jeg turte ihvertfall ikke å gjette på at det skulle ha noe med leiligheten å gjøre, så da måtte jeg bare vente på at han svarte igjen - noe som føltes som en evighet.

Men så ringte han endelig: Vi har fått leiligheten!
Hurra, hurra! Det føltes som om et lite lass med bekymringer og stresselementer bare skled av skuldrene mine. Så deilig det er når ting faller på plass!

Så var det å komme frem til kake, kaffe og kattekos. Og jeg skal love deg at den katten her kommer til å få mye kos - hun er en skikkelig hjerteknuser! Etterhvert fikk vi kikket litt mer på kontrakten til leiligheten, og heisann! Der ser vi at vi har hybelen f.o.m. onsdag. Det var ikke helt etter planen. Problemet nå er at dersom vi ikke haster opp dit i løpet av uka så må min kjære betale dobbel leie, fordi han besitter to hybler, og det har vi rett og slett ikke råd til.

Så vi drar altså opp til Trondheim igjen i morgen for å forhåpentligvis rekke å ta i mot nøkkelen da, sånn at vi har frem til torsdag med å komme oss helt ut av den gamle hybelen. Det skulle vel gå greit, men med tanke på at vi skal reise til Hove på fredag så kan dette bli en ganske slitsom uke for oss begge, og kanskje en litt redusert start på oppholdet vårt på Hove. Jeg ser riktignok ganske lyst på det ennå, og det skal bli veldig deilig å få flyttet inn i vår leilighet! Om vi rekker å hente nøkkelen på tirsdag så kan vi til og med få sove der natt til onsdag og torsdag, og vi har nå kjøpt oss sengesett og greier, så det krysser vi fingrene for.

Ellers har disse to dagene gått med på å slo oss til ro her (litt ironisk når vi straks må dra igjen), og til å leke og kose med Mitsi (katten). Vi hadde også en liten photoshoot med pusekatten i morges, og jeg lurer på om hun har vært med på dette før, for hun virket som hun en skikkelig proff til å posere, hehe. Bilder kommer senere, når jeg får lastet dem over på pc'en, men jeg tviler på at det blir før Hove. Speilreflekskameraet blir forresten igjen hjemme mens jeg er på festival, ettersom jeg ikke vil risikere at det blir stjålet i løpet av de ti dagene jeg skal tilbringe i telt (eller sovesal), men digitalkameraet mitt tar mer enn bra nok bilder det, altså ;)

Så... nytt innlegg kommer rett og slett når jeg får tid, men gudene vet når det blir. I mellomtiden skal jeg prøve å kose meg mest mulig med alle de fine tingene jeg har å se frem til stort sett alle dagene fremover nå :)

Sommerferie

Og så var det over..

Enda et semester er unnagjort, og mitt første år på universitetet er offisielt over. 1 down, 2 to go!

Dette vil altså si at eksamensperioden er over, noe som føles utrolig godt. Jeg har riktignok ikke lagt det helt bak meg, ettersom jeg fortsatt venter på karakterene på tre av eksamene, men det er ubeskrivelig deilig å ikke måtte lese skolebøker eller gjøre oppgaver før langt ute i august!

Kjæresten min og jeg har ennå ikke fått noen beskjed om at vi har fått hybel, så vi må bare fortsette å smøre oss med tålmodighet. Jeg fant forresten en skohylle ved containerne utenfor den gamle hybelen min (som jeg nå har flyttet ut av - hurra!) som jeg tok med hjem, det vil si til kjæresten min sin hybel (hihi). Ikke verst å finne både klesstativ og skohylle ved en container!

Min kjære og jeg har lagt noen vage planer for ferien:
Hove - det viser seg at min kjæres kusine er litt høyt på strå når det kommer til Hovefestivalen, så hun har ordnet ham betalt jobb og meg ubetalt jobb, men gratis festivalpass og teltplass. Da blir det Prodigy, Slipknot, Faith No More og Disturbed likevel! Gratis!
Jobb - har fortsatt ikke hørt noe fra Manpower, hvor jeg registrerte meg i februar, men regner med å få noe i juli.
Hyttetur - Vi kommer til å prøve å få reist på en liten hyttetur med otring og hele pakka i august ellerno.
Øytur - Årets fest, kan ikke gå glipp av den.
Seiltur - Vi har blitt bedt med på seiltur av kjæreste-venneparet vårt, noe jeg håper vi får til.

Rent bortsett fra det har familien til kjæresten min skaffet seg en utrolig søt kattunge - og du kan tro jeg gleder meg til å møte den senere i "dag"!



Nå som jeg endelig har tid til å la tankene flyte fritt uten å få dårlig samvittighet for at jeg ikke leser, kan jeg ikke unngå å reflektere over skoleåret som har gått. Jeg har blitt kjent med så mange fantastiske og fascinerende linjeforeningsfolk, samt folk i vennegjengen til kjæresten min, og opplevd mye moro sammen med disse. Dette er for det meste folk jeg har blitt veldig glad i og liker å være sammen med, og jeg gleder meg allerede til å begynne på mitt andre år sammen med dem.

Året har gått litt over forventning med tanke på fester, mitt tilsynelatende stadig forbedrende forhold til Martin, og det antallet venner jeg har fått. Jeg føler meg ønsket og at jeg blir satt pris på for den jeg er, noe som er utrolig deilig, spesielt etter fjoråret. Jeg får lyst til å vise folkene fra i fjor at "sånn er jeg! Dette er meg når jeg er avslappet, trygg på meg selv og ikke føler at jeg blir kritisert for alt jeg gjør og sier! Se hvor mye dere påvirket meg og hvor mye det ødela for meg!" - men på en annen side er dette et kapittel jeg egentlig bare har lyst til å glemme. Vi får se om jeg tør å dra på gjenforeningen til høsten eller ikke..

Men det er ihvertfall med en god følelse av velvære og seier at jeg går inn i en to måneder lang sommerferie. Jeg fullførte mitt første år på universitetet, og dette semesteret fullførte jeg alle mine eksamener (selv om jeg nå har fått vite at jeg strøk på en - matten.. igjen..). Jeg er egentlig veldig stolt av meg selv og føler at denne ferien antageligvis er den mest fortjente ferien min noensinne. Nå får jeg forhåpentligvis tid til å blogge litt mer også :)

God sommer, folkens!

Hate hate

Selv om denne sangen opprinnelig ble skrevet til *host* Guess Who Batman *host* så synes jeg at den egentlig passer skremmende godt til Nina Monsen også :)



Det er jo riktignok ikke alle delene som passer like godt, men disse delene treffer godt, etter min mening:

Look inside
Look inside your tiny mind
Now look a bit harder
Cause we're so uninspired, so sick and tired of all the hatred you harbor

So you say
It's not okay to be gay
Well I think you're just evil
You're just some racist who can't tie my laces
Your point of view is midieval

Fuck you
Fuck you very, very much
Cause we hate what you do
And we hate your whole crew
So please don't stay in touch

Fuck you
Fuck you very, very much
Cause your words don't translate
And it's getting quite late
So please don't stay in touch

Do you get
Do you get a little kick of being small minded?
(...)

Do you
Do you really enjoy living a life that's so hateful?
Cause there's a hole where your soul should be
Your losing control of it and it's really distasteful

Jeg blir oppgitt over at vi har fortsatt så trangsynte mennesker i 2009, men det er godt å vite at ikke alle er sånn! Som Lily Allen sier: Go green and hate hate!

Regn

Er det ikke deilig med den rene, friske lukten etter en skikkelig regnskyll?

Her i Trondheim får vi sånne regnskyller ofte, gjerne flere ganger daglig, men om temperaturen ikke er alt for lav så er det egentlig bare fint.

Og når vi snakker om regnvær så vil jeg anbefale Karpe Diems sang med tittelen - yeah, you guessed it - Regnvær. Jeg er ikke så forferdelig glad i rap til vanlig, men nå og da må jeg innse at jeg har begynt å like en og annen låt - noe som har skjedd med denne. Den er så feel-good og chill at jeg umiddelbart falt pladask for den. (Og ta-da! Så har jeg funnet ut hvordan man legger til youtube-videoer til bloggen min!)



Kort kommentar til mitt forrige innlegg:
Jeg vet jeg har en uvane med å samle opp problemene mine til store, tilsynelatende uoverkommelige hauger, og så kjenner jeg på tyngden av alt som plager meg, i stedet for å ta ett problem av gangen. Det er noe jeg prøver å jobbe litt med..

Kjæresten min og jeg var innom kontoret som er ansvarlige for leiligheten vi står i kø for, for å høre hva som var greia med kø-systemet deres. Damen vi snakket med kjente oss igjen fra da vi hadde vært der tidligere, og var veldig snill og hjelpsom. Hun så med én gang hva som hadde skjedd og fikset på det. Plutselig gikk vi fra 39. plass til 6.! Hun sa at "æ haddj byjnt å skrik" om det hadde skjedd henne, og det var egentlig litt godt å få høre ('å skrik' betyr å gråte :P). Men nå har det ihvertfall ordnet seg, så nå er det plutselig mye mer sannsynlig at vi får leiligheten til sommeren. Hurra!

Jeg gikk også innom kontoret til studieveilederen på instituttet mitt forleden dag, og da fikk jeg nok en gang beskjed om at jeg bare måtte slappe av, for dette skulle ordne seg. Jeg fikk en søknad om overføring jeg skulle fylle ut, og selv om denne ikke måtte leveres før 1.juni så tenkte jeg at det var dumt å risikere å glemme ENDA en frist, så jeg gikk rett bort til opptakskontoret og leverte den med en gang. Er ganske fornøyd med det. Nå er det ikke noe mer jeg får gjort før de har behandlet søknaden min. *Krysser fingre*

Så... da er det to mest stressende momentene mine sånn halvveis ute av verden. Da er det bare mine fem eksamener som jeg merker mest press av, men det er noe jeg deler med ca alle andre studenter nå, hehe.

Stressmomenter

Skulle, måtte, ville, burde...

Nå nærmer det seg eksamenstid og jeg begynner å kjenne hvordan alle stressmomentene tærer på meg. Når det kommer til visse ting er jeg svært problemorientert og ser for meg de verst tenkelige utfallene, og lar dette stjele tid, ro og søvn fra meg.

De tingene som stresser meg for tiden er:

Eksamensperioden - eksamensperioden starter neste uke, og jeg har 5 eksamener å se frem til.

Konteeksamen i matte - jeg har allerede en dårlig selvfølelse i dette faget etter jeg ga opp under eksamen før jul, prøver å forberede meg bedre nå, men er veldig nervøs.

Diskret matte-eksamen - har slitt med dette faget hele semesteret og eksamen er uten hverken bok eller notatark.

Øvrige eksamener - da jeg er så forferdelig nervøs mtp de to matteeksamene mine så vet jeg ikke hvordan jeg skal få tid eller energi til å lese til de andre 3 eksamene jeg har.. Jeg er absolutt ikke sikker på om jeg kan stoffet.

Leiligheten - da vi sist sjekket ventelisten var vi plutselig 10-15 plasser lenger bak, noe som minsker sjansen til å få et sted å bo før vi drar hjem. Det er ikke sikkert vi får det før vi begynner på skolen igjen. Dette stresser meg veldig.

Penger - jeg ser at det blir mindre og mindre penger på kontoen, og når jeg har igjen tre husleier og ett stipend igjen, blir jeg litt skeptisk.

Studiet - jeg glemte å søke meg over til Bachelor, og systemet er visst ganske strengt, noe som vil si at det er ingen sikkerhet for at jeg får fortsatt på studiet mitt til høsten. Jeg KAN søke meg over på noe annet når Resttorget åpner, men er likevel stresset.

T-skjorter til faddderperioden - Jeg har, sammen med fire andre jenter, fått ansvaret for å ordne t-skjortene fadderne skal ha på seg i fadderperioden, men dette viser seg å være mer problematisk enn vi hadde forventet.

Sponsorer til fadderperioden - Jeg venter på svar fra Avenir om de vil sponse oss, men også disse er forferdelig treige, og jeg føler at jeg bør gjøre mer for å få dem på kroken.

Immball - jeg har fått delansvaret for å arrangeret immatrikuleringsballet for høstens nye informatikkstudenter, og dette ligger i bakhodet mitt hele tiden.

Mat - dette høres sikkert teit ut, men jeg lar mat stresse meg. Jeg vet at jeg må spise ihvertfall tre ganger daglig, men synes det er mye stress å ordne mat hver eneste dag. Jeg vet det høres latterlig ut, men for tiden er mat mer "må" enn "vil". I tillegg har jeg lite lyst til å kjøpe lunsj på skolen når jeg føler at jeg har lite penger. Skulle ønske jeg bare kunne få mat intravenøst, så jeg slapp å tenke på at jeg må kjøpe inn, tilbrede, spise og så vaske opp.

Hybelen min - jeg vil ut av hybelen min og få den ut av hodet, men lederen av studentbyen ser ikke ut til å kunne gi meg noen skikkelige svar på om jeg kan slippe å betale leie for juli eller ikke, når jeg har tenkt til å flytte ut i juni. Teite ettårsbindende leiekontrakt..

Pc'en min - den stasjonære pc'en min bestemte seg for å streike, noe som er litt upraktisk, og som jeg gjerne skulle ordnet billigst mulig.

Knærne mine - de er fortsatt vonde, men jeg føler ikke at jeg har tid til å trene.

Familie og venner - Jeg føler at jeg skulle ringt, skrevet brev og tatt mer kontakt med disse, men har enten for dårlig tid, eller så orker jeg rett og slett ikke.

Tid - Jeg skulle ønske at jeg kunne sette tiden på pause mens jeg slapper av, spiser og sover, slik at jeg har nok tid til å lese til eksamen osv.

Sommerjobb - Kommer jeg til å få en sommerjobb sånn at jeg slipper å tenke så mye på økonomien til høsten?

Prosjekt på skolen - Jeg har ikke gjort noenting, og har egentlig veldig dårlig samvittighet for det, men jeg orker rett og slett ikke..

En annen ting er at jeg frykter at jeg kommer til å få et migreneanfall enten under eller etter eksamensperioden pga alt stresset rundt det. Jeg gleder meg ikke til det.

Nå har jeg egentlig mest lyst til å bare krølle meg sammen og sove med ansiktet gjemt i nakkegropen på kjæresten min. Jeg prøver å tenke at jeg skal holde ut, stå på og fullføre alle eksamene mine, men tidvis har jeg mest lyst til å gi opp alt og finne meg en drittjobb, evt bli hjemmeværende.

Det skal ikke mye motstand til nå, før jeg føler at alt kommer til å gå til helvete, men kjæresten min er utrolig tålmodig og muntrer meg opp gang på gang. Han pusher meg også til å stå på og jobbe med matten min, og det setter jeg utrolig stor pris på. Når jeg, etter flere timer med matteoppgaver, føler at jeg klart meg ganske bra, er han der for å rose meg og det motiverer meg veldig til å jobbe mer. Så han skal ha en stor takk for det :)

Men man kan trygt si at jeg gleder meg til sommerferien.

"Alle dager med r i kan man drikke litt på. Også oRnsdag"

I morgen drar jeg hjem! Hurra for påskeferie!

Om noen spør meg hvordan det går nå så vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. På skolen henger jeg med, men jeg er veldig sliten og lei, og absolutt klar for ferie. I komitéen går det veldig bra, og på noen punkter ligger jeg langt foran skjema, noe jeg er veldig fornøyd med. I privatlivet, med meg og kjæresten, går ting veldig bra. Nå er vi faktisk på 9.plass på ventelisten for å få hybel.

Ellers har jeg får veldig god kontakt med ei venninne som jeg nå har tilbrakt en del tid sammen med den siste uka. På søndag satt vi fem timer på kafé og snakket, på tirsdag så vi frustrerte fruer og snakket til klokka var halv 1, og i går hadde jeg te-party med min nyinnkjøpte tekanne. Da var også kjæresten min med, og jeg tror han syntes det var overraskende koselig. Igjen ble klokka halv 1 før vi ga oss for kvelden. Dette høres kanskje ikke ut som noen stor nyhet, men for meg er det utrolig godt å ha en slik venninne som jeg føler at jeg kan stole fullt og helt på, og som jeg kan snakke med alt om.

Jeg har jo venninner fra ungdomsskolen og videregående, men de har enten barn eller er i jobb, og det er uansett vanskelig å ha så god kontakt med noen som bor 6-7 timer unna. Jeg har savnet å ha en slik venninne, og jeg tror Martin synes det er litt godt at han ikke er den eneste jeg deler problemene mine med. Uansett er det noen ting det er lettere å snakke med jenter om, ettersom de som oftest er, eller har vært, gjennom det samme selv, når det kommer til visse ting. Dessuten er det godt å ha noen å snakke med om barn og giftemål som er i samme situasjon som meg, og som er like verpesjuk som meg, hehe. Flere venninner av meg har nå satt dato for når de skal gifte seg, og har som sagt barn, så det blir ikke helt det samme og snakke med dem om det. For all del, jeg synes det er koselig at de har det sånn, men det er godt å slippe å måtte svare på når jeg skal "få ræva i gir".

Så ja, det er veldig mye snakk om babyer og giftemål når hun og jeg er sammen, men vi er jenter i faste forhold, tross alt. Man kan ikke forvente annet, hehe.

Foreløpig har jeg ikke merket noen forskjell på hvordan jeg føler meg uten p-pillene, bortsett fra at det er uvant, men litt befriende, å ikke skulle ta en pille hver kveld. Jeg fikk riktignok mensen (noe som vil si at jeg har hatt den to ganger på én måned), men nå ser den ut til å ha gitt seg, så da blir det vel enda bedre etterhvert, får vi håpe.

Men nå gleder jeg meg ihvertfall til påskeferien. Først skal vi hjem til kjæresten min, hvor vi har blitt bedt på besøk til venninna mi, og vi skal prøve å få til en spillaften med Fantasy og hele pakka, og så skal vi hjem til meg for å spille Ligretto og slappe av. Da må jeg også passe på å besøke bestemor på gamlehjemmet, og alle disse etablerte venninnene mine :P Jeg tror det blir en veldig koselig påske.

STOP

Som vanlig tar jeg sorgene på forskudd og bekymrer meg alt for mye... Men noen ganger er det kanskje ikke uten grunn.



Som en del kanskje har fått med seg så har jeg fått påvist at jeg har såkalt migrene med aura. Dette vil si at jeg får synsforstyrrelser som et slags forvarsel på at det er noe på gang. En lege forklarte dette med at det var blodkar i hjernen som trakk seg sammen, og det er når disse utvider seg igjen at smertene kommer.

Migrener i seg selv er ikke så ille om man har medisiner å ta for det. Det har jeg. Det hadde riktignok vært en fordel om disse hadde funket, og når de lar være å funke to ganger på rad så er det vel forståelig at jeg blir bekymret. På bursdagen min fikk jeg et anfall, men tok pillen min i håp om at den skulle fungere og så dro jeg på skolen for å få hjelp med matten, som vanlig.

Jeg merket etterhvert at dette ikke kom til å fungere. Jeg kunne knapt se pga synsforstyrrelsene - det er veldig vanskelig å fokusere når det er et "lyn" som er foran alt du prøver å fokusere på - og jeg klarte ikke å få med meg noe av hva studentassistenten min sa. Etter en halvtime pakket jeg sammen og gikk bort på legesenteret som ligger på universitetet. Smertene begynte å melde seg på baksiden av hodet, men jeg håpet at jeg kom til å bli fort ferdig der inne.

Fastlegen min, som jeg ennå ikke har møtt, var sykemeldt denne uka, men jeg fikk snakke med en annen lege. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor han snakket så høyt når han visste at jeg var lyd- og lyssky da, men han plantet ihvertfall en tanke hos meg: dersom jeg fikk et nytt anfall så ville han at jeg skulle kontakte fastlegen min og snakke med henne om jeg kanskje burde skifte prevensjonsmiddel. Ellers kunne jeg knaske nesten så mye naproxen jeg bare orket, noe jeg gjorde, og det hjalp! Hurra! Resten av dagen ble tilbrakt sammen med kjæresten min, først i senga til jeg følte meg bedre, og så måtte man ordne istand til bursdagsfesten min som skulle være dagen etterpå. Bursdagen min ble absolutt ikke så ille som jeg hadde fryktet.

Siden besøket hos legen tenkte jeg veldig mye på om p-pillene kunne hatt noe å gjøre med migrenen. Jeg googlet det, og fant ut at andre jenter/kvinner har blitt anbefalt å slutte med p-piller. Jeg gjorde ikke så veldig mye mer med det før i går, da jeg etterhvert hadde begynt å bekymre meg mer og mer. Jeg fant pakkevedlegget til p-pillene mine, og der stod det jammen meg spesifisert at kvinner med migrene med aura ikke skulle ta p-piller. Dette hjalp ikke på mine bekymrede tanker.

Jeg orket ikke å sitte med matte mer da jeg hadde lest dette, så jeg ringte først for å bestille time hos fastlegen min, men fikk ikke noe før 17.april. En time senere hadde tankene mine fått gnage såpass mye på meg at jeg måtte gå til legesenteret for å spørre om jeg burde slutte med pillene på dagen, eller om det kunne gå bra. Damen i resepsjonen virket overrasket over pakkevedlegget jeg snakket om, og sa "njaa.. det går sikkert bra..". Jeg var ikke beroliget.

Litt desperat ringte jeg det gamle legesenteret mitt og spurte om råd der. Takk og lov var resepsjonisten delvis informert om dette med p-piller og migrene og sa at en lege skulle ringe meg i morgen - altså i dag. Så i dag fikk jeg det altså bekreftet: Jeg må slutte med p-piller nå med en gang, for dette var visst ikke bra i det hele tatt. Legen snakket om nyoppdaget migrene, noe som skremte meg litt da jeg har hatt anfall i over to år, det er bare dette siste året at de har kommet så ofte.

Så i kveld er det altså første kvelden på fem år at jeg ikke skal ta en p-pille, med vilje. Av en eller annen grunn skremmer dette meg, og jeg har prøvd å snakke med flere personer om det i dag, uten at jeg har klart å sette ord på følelsene mine, eller følt at de har forstått hvor redd jeg faktisk er. Det er skummelt. Det føles som om jeg gir fra meg kontrollen over noe, noe jeg forsåvidt gjør. Jeg aner ikke hva som kommer til å skje nå, og jeg vet ikke helt akkurat hvorfor jeg er så redd, men jeg vet at jeg ikke kommer til å få sove så godt i natt. Jeg har lyst til å ringe kjæresten min, men på samme tid vil jeg ikke vekke ham, for da er det ikke sikkert at han kommer seg på skolen i morgen. Jeg må vel holde ut til i morgen med å snakke med ham...

Åh, som jeg gleder meg til vi skal flytte sammen, så slipper jeg å være alene med sånne tanker. Jeg er redd, og jeg er redd for å måtte være alene i hele natt med et hode som jobber mot meg. I morgen vet jeg at jeg må ta på meg "skolepike"-mentaliteten min, ettersom jeg har så mye å gjøre, men jeg tror kjæresten min kan forvente seg en kjæreste som trenger en stor klem og mye omtanke i morgen...

My extreme make-over

Da var det gjort, og her er før- og etter-bildene ;) Need I say more?



Her følger noen bilder som viser litt mer detaljer:

Før


Etter