Hvordan helgen faktisk ble

I forrige innlegg skrev jeg hva planene mine for helgen var, og her er hvordan helgen ble:

Fredag
Jeg skulket veiledertimer for å få tid til å få unna litt klesvask og lese det sykt lange AlgDat-kapittelet. Vi endte opp med pizza til middag, samt en del digg, og det viste seg etterhvert at det var på tide med mensen igjen, noe som kunne forklare at jeg hadde lyst på så sykt mye forskjellig digg (deriblant fløte!). Det var utrolig deilig med en kveld i sofaen med Third Watch og digg, spesielt etter en dag hvor jeg følte at jeg hadde vært ganske så flink.

Lørdag
Jeg kom meg vel ut av senga i 12-tiden, og tuslet ut i stua i morgenkåpe. Det er noe av det jeg liker med å ikke bo i kollektiv lenger, nemlig at jeg ikke trenger å ha på genser og bukse og hele pakka før jeg kan bevege meg utenfor døra.
Kjære og jeg nerdet litt hver for oss før vi hoppet i dusjen, men plutselig kjenner jeg at det svartner for meg. Jeg må sette meg ned for ikke å svime av, mens Kjære prøver å ta vare på meg så godt han kan. Jeg prøver å reise meg igjen for å komme meg ut av badekaret, men kjenner at det svartner igjen. Det blir til at jeg blir sittende en stund i badekaret før jeg til slutt kommer meg ut og får tørket og kledd på meg. Jeg blir liggende og døse på sofaen en stund før jeg etterhvert føler meg bedre. Aner ikke hvorfor jeg holdt på å svime av, men jeg fant ut at det var bedre å ta det med ro enn å sette igang med vasking av badet eller lesing akkurat da.

Etter en kjapp middag kommer vi oss i vei til innflytningsfesten. Det var veldig koselig å se gamle kjente igjen, og jeg lovte å komme tilbake på jentekveld på tirsdag. Ettersom jeg har mensen så orker jeg ikke å dra på svømming uansett, så det passer bra. På festen fikk jeg også muligheten til å bli kjent med en fra linja mi, og det er alltid moro å se at noen ganger er folk mye koseligere og morsommere å prate med enn førsteinntrykket tilsier. Vi tok en kjapp tur på byen hvor vi møtte noen klassekamerater av meg før vi fant ut at vi heller ville ta en tidlig taxi hjem enn å gå i vonde sko. I løpet av kvelden hadde jeg avtalt med en gammel venninne at hun skulle komme på besøk morgenen etter, så jeg drikker vann som en helt for å forhåpentligvis slippe den verste bakrusen dagen derpå.

Søndag
Klokka 10:30 ringer mobilen og det er en veldig groggy kylling som forklarer venninnen hvilken buss hun skal ta, og hvor hun skal gå av bussen. Klærne som ligger strødt rundt på gulvet lukter veldig kraftig av røyk, så de blir slengt inn i vaskemaskinen før jeg river med meg en banan og går for å møte venninnen min. Etter litt kaos og forvirring finner vi hverandre til slutt og går hjem til meg for en litt for kort prat og en kopp te.

Deretter går turen ned til skolen, hvor årets første korøvelse skal foregå. Vi er bare 7 stykker der, og vi er ikke akkurat godt organiserte, men vi får da til en god oppvarming (dirigert av meg), og vi går igjennom noen av sangene vi vil lære oss. Vi lager også en annenstemme til ene sangen, men den må vi lære oss senere.

Jeg drar fra korøvelsen med et smil om munnen og flagrende sommerfugler i magen. Jeg skal nemlig møte en blogger jeg nylig tok kontakt med, og vi har bare vekslet noen få mail og sms, i tillegg til at jeg ikke aner hvordan hun ser ut. Bussturen ned til byen går forferdelig sakte, samtidig som den går alt for fort. Plutselig står jeg utenfor Mormors Stuer og trekker pusten dypt før jeg åpner døren og går inn. Jeg finner rommet hun sitter i og finner bordet hun sitter ved. Hun smiler og reiser seg opp for å ta meg i hånden, og det er bare såvidt jeg klarer å fullføre håndtrykket, så mye som jeg skjelver.

Praten går stadig lettere mellom oss, og plutselig har det gått over tre timer. Vi finner ut at vi er skremmende like, ikke bare utseendemessig, og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med henne. Vi møtes antageligvis i dag, ettersom vi skal på et kurs på samfundet begge to, ellers har vi avtalt å møtes i Oslo neste gang jeg er der. Egentlig turte jeg ikke å møte henne, men jeg bestemte meg for å bare kaste meg ut i det, noe jeg ikke angrer på i det hele tatt. Jeg har blitt kjent med en ny og spennende person, ei jente som er så lik, men likevel så forskjellig for meg, og som er så reflektert at jeg gleder meg til å prate mer med henne.

Så jeg fikk kanskje ikke fullført alle målene mine, men jeg er storfornøyd med helgen likevel, og nå er jeg spent på hvordan kurset i kveld vil bli. Rak i ryggen og med et smil om munnen går jeg en ny uke i møte - jeg har mye å glede meg til!

Ha en god dag!