De gode tingene
Først og fremst har den eldste broren min og ungen til kusinen min bursdag i dag - Hurra!
Selv om jeg ikke rakk å spise opp frokosten min føler jeg at jeg har ganske god tid på vei ned til eksamenslokalene. Jeg kjøper meg en kaffe og finner meg en fin plass. Etterhvert kommer vennene mine også, og det finnes ikke noe bedre enn det når en skal roe nervene litt. Jeg kan fortelle om en morsom, dog frustrerende drøm hvor jeg fikk slippe eksamen fordi jeg hadde tatt et lignende fag tidligere - man kan trygt si at jeg var litt skuffet da jeg våknet.
Eksamen går greit, selv om det ble en del stress på slutten. Jeg har aldri sittet så lenge på en eksamen, men til tross for stresset synes jeg svarene mine var ganske greie, og jeg håper ihvertfall på en ståkarakter.
Jeg ønsker kontrolløren god jul og leverer eksamensoppgaven min med et smil til den julenisselignende vakten før jeg forlater lokalet. Jeg har lyst til å hoppe og hyle og skrike, og en varm og god følelse brer seg utover i kroppen. Jeg har endelig juleferie! Jeg er ferdig med høstsemesteret! Jeg er ferdig med årets eksamener!
Jeg skrur på mobilen, og inn tikker meldinger fra Soli, kjæremin, broren min og Telekiosken. Soli ønsket meg lykke til - "kick some hardware!" -, Kjæremin og broren min lurte på hvordan det hadde gått og Telekiosken kunne erklære at mobilen min var klar til å hentes. Oh, joy! Endelig!
Etter jeg har hentet mobilen min er jeg så fornøyd at jeg bestemmer meg for å kjøpe 'Sorgenfri' (Trondheims versjon av =Oslo) av en selger jeg hadde sett på vei inn. Jeg har en 200lapp i lommeboken, og Juleutgaven koster 100kr, så jeg ber om å bare få igjen den ene femtilappen selgeren byr meg som veksel. Han blir selvfølgelig veldig fornøyd, vi ønsker hverandre god jul, og jeg kjøper en Big Bite-sub på vei hjem og begynner å se frem til eksamensfesten senere i kveld.
De vonde tingene
På vei fra eksamenslokalet til Telekiosken ringer jeg mamma. Jeg hadde snakket med søsteren min kvelden før om at barnet til fetteren min har blitt sendt til Rikshospitalet fordi de trodde han hadde blodforgiftning. Mamma kan fortelle at søsteren min hadde hørt feil, og at det var blodkreft han ble sendt dit for. På en måte er jeg glad for at søsteren min sa feil (ettersom det sparte meg for en søvnløs natt før eksamen), mens på den andre siden er det en helt forferdelig tanke. Pjusken er bare et par år gammel, og kreft er i seg selv en fryktelige skummel tanke. Det kommer nok til å ligge i bakhodet på meg inntil vi får vite mer om hva som skjer, men jeg sender de varmeste tanker til fetteren min, kona hans, og lille Pjusken.
Når jeg kommer hjem logger jeg på facebook, hvor jeg ser at en venninne av meg har blitt singel, og det er tydelig at hun har det vondt. Det har ligget i luften en stund, men det er likevel trist at det har skjedd. Nå er det ikke sikkert om jeg kommer til å se henne igjen, ettersom hun var kjæresten til en kompis av kjæresten min, i tillegg til at hun bor langt unna. Det gjør meg vondt å tenke på hvor vondt hun har det, og det er trist at jeg nå ikke aner når eller om jeg får se henne igjen.
Kontraster
Jeg føler at de motstridende følelsene river i meg, og det er vanskelig å vite hvordan jeg skal reagere, og hvilke følelser som skal få fritt utløp. Jeg har selvfølgelig fortsatt tenkt meg på eksamensfesten, men jeg håper jeg klarer å holde de vonde følelsene unna. Akkurat nå er jeg nok ganske trøtt og sliten, så det er nok derfor følelsene er så overveldende, så jeg håper på at litt søvn vil få meg til å føle meg litt bedre..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar