Update

Diktet i forrige blogginnlegg var noe jeg ble inspirert til å skrive mens jeg lå og prøvde å sove ved siden av kjæresten min. Hendig nok var dette natten før midtsemesterprøven jeg har vært så nervøs for de siste månedene, og ikke overraskende gikk det ikke så bra.

Eller.. det er akkurat det. Jeg følte at denne gangen hadde jeg jobbet skikkelig i forkant av prøven. Jeg gjorde en god innsats for å komme gjennom alt stoffet, gjøre en del repetisjonsoppgaver og skrive et godt notatark. Jeg fikk til og med sove hos kjæresten min, noe jeg er svært takknemlig for. Jeg hadde neppe fått noe søvn om jeg hadde vært hjemme, alene.

Så satt jeg plutselig der, i forelesningssalen. Jeg hadde jobbet masse med stoffet, spist en god lunsj, børstet bort pussegummi-puss fra pulten (pussegummi er totning for viskelær), funnet frem kalkulator, studentbevis, vannflaske, kaffe, penn, nykvesset blyant, linjal og alt som skulle til. Jeg var klar.

Feil.

Jeg kikker på oppgavearket og ser at det bare er sju oppgaver. Litt blandede følelser. Dette kan jo svinge begge veier. Bare sju oppgaver vil si at de antageligvis er utfordrende, og store, men jeg har to timer på meg, så det bør vel gå greit.

Feil.

Litt over en time senere og jeg kjemper mot tårene. Jeg føler ikke at jeg får til noenting. Jeg skjønner ikke hva oppgavene ber om. Jeg har fått til tre små oppgaver som hver er verdt noen få, lusne poeng, og jeg er ikke engang sikker på om de er riktige.

"15 minutter igjen!"

Hæ?! Det viser seg at prøven bare skal holde på i 90 minutter. Flotte saker. Tårene presser på og pulsen stiger mens hånden min skjelver der den klamrer seg fast til blyanten. Jeg har gjort tre lusne oppgaver! Jeg hiver meg på en oppgave jeg allerede har prøvd meg på to ganger tidligere. Får det ikke til denne gangen heller, og må gi opp. Jeg må føre inn og levere det lille jeg har.

To sider.

"Var det alt?" spør inspektøren.

Det var alt..

Jeg strøk.

Javel, jeg fikk 16 av 50 poeng. Det er bedre enn ingenting, men det tilsvarer bare en F, som er den laveste karakteren man kan få. Greit, noen fikk dårligere enn meg, men dette var mitt sikkerhetsnett.

Nå gruer jeg meg til eksamen.