Ikke før jeg har lagt ut det forrige innlegget så tikker det inn en melding fra Soli, som takker for meldingen jeg sendte ham i går og håper jeg får en super dag.
Så lite skulle til for at det skulle løsne og jeg skulle begynne å tenke på litt andre ting, på en mer positiv måte.
Etter å ha lest både hans og kjæresten hans, Kira, sin blogg en stund så følte jeg virkelig med dem begge, og da særlig Kira, da jeg leste at hun hadde fått påvist at hun har lavt stoffskifte. Det er en veldig kjip sykdom, og det er ikke noe man unner noen. Så jeg sendte altså noen varme tanker og man kan trygt si at det slo tilbake på meg, på en god måte. Jeg er riktignok glad for at jeg ikke satt i noen datasal, men alene på et arbeidsrom akkurat da. Som sagt så løsnet det, som en bør som bare ble børstet bort fra skuldrene mine, og det var så godt at jeg hadde det vanskelig med å unngå å gråte litt.
Jeg ser likevel frem til mandag, men for en stund ser jeg i alle fall litt mer positivt på ting.
Takk til Soli, med sin upåklagelige timing :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar