Stressmomenter

Skulle, måtte, ville, burde...

Nå nærmer det seg eksamenstid og jeg begynner å kjenne hvordan alle stressmomentene tærer på meg. Når det kommer til visse ting er jeg svært problemorientert og ser for meg de verst tenkelige utfallene, og lar dette stjele tid, ro og søvn fra meg.

De tingene som stresser meg for tiden er:

Eksamensperioden - eksamensperioden starter neste uke, og jeg har 5 eksamener å se frem til.

Konteeksamen i matte - jeg har allerede en dårlig selvfølelse i dette faget etter jeg ga opp under eksamen før jul, prøver å forberede meg bedre nå, men er veldig nervøs.

Diskret matte-eksamen - har slitt med dette faget hele semesteret og eksamen er uten hverken bok eller notatark.

Øvrige eksamener - da jeg er så forferdelig nervøs mtp de to matteeksamene mine så vet jeg ikke hvordan jeg skal få tid eller energi til å lese til de andre 3 eksamene jeg har.. Jeg er absolutt ikke sikker på om jeg kan stoffet.

Leiligheten - da vi sist sjekket ventelisten var vi plutselig 10-15 plasser lenger bak, noe som minsker sjansen til å få et sted å bo før vi drar hjem. Det er ikke sikkert vi får det før vi begynner på skolen igjen. Dette stresser meg veldig.

Penger - jeg ser at det blir mindre og mindre penger på kontoen, og når jeg har igjen tre husleier og ett stipend igjen, blir jeg litt skeptisk.

Studiet - jeg glemte å søke meg over til Bachelor, og systemet er visst ganske strengt, noe som vil si at det er ingen sikkerhet for at jeg får fortsatt på studiet mitt til høsten. Jeg KAN søke meg over på noe annet når Resttorget åpner, men er likevel stresset.

T-skjorter til faddderperioden - Jeg har, sammen med fire andre jenter, fått ansvaret for å ordne t-skjortene fadderne skal ha på seg i fadderperioden, men dette viser seg å være mer problematisk enn vi hadde forventet.

Sponsorer til fadderperioden - Jeg venter på svar fra Avenir om de vil sponse oss, men også disse er forferdelig treige, og jeg føler at jeg bør gjøre mer for å få dem på kroken.

Immball - jeg har fått delansvaret for å arrangeret immatrikuleringsballet for høstens nye informatikkstudenter, og dette ligger i bakhodet mitt hele tiden.

Mat - dette høres sikkert teit ut, men jeg lar mat stresse meg. Jeg vet at jeg må spise ihvertfall tre ganger daglig, men synes det er mye stress å ordne mat hver eneste dag. Jeg vet det høres latterlig ut, men for tiden er mat mer "må" enn "vil". I tillegg har jeg lite lyst til å kjøpe lunsj på skolen når jeg føler at jeg har lite penger. Skulle ønske jeg bare kunne få mat intravenøst, så jeg slapp å tenke på at jeg må kjøpe inn, tilbrede, spise og så vaske opp.

Hybelen min - jeg vil ut av hybelen min og få den ut av hodet, men lederen av studentbyen ser ikke ut til å kunne gi meg noen skikkelige svar på om jeg kan slippe å betale leie for juli eller ikke, når jeg har tenkt til å flytte ut i juni. Teite ettårsbindende leiekontrakt..

Pc'en min - den stasjonære pc'en min bestemte seg for å streike, noe som er litt upraktisk, og som jeg gjerne skulle ordnet billigst mulig.

Knærne mine - de er fortsatt vonde, men jeg føler ikke at jeg har tid til å trene.

Familie og venner - Jeg føler at jeg skulle ringt, skrevet brev og tatt mer kontakt med disse, men har enten for dårlig tid, eller så orker jeg rett og slett ikke.

Tid - Jeg skulle ønske at jeg kunne sette tiden på pause mens jeg slapper av, spiser og sover, slik at jeg har nok tid til å lese til eksamen osv.

Sommerjobb - Kommer jeg til å få en sommerjobb sånn at jeg slipper å tenke så mye på økonomien til høsten?

Prosjekt på skolen - Jeg har ikke gjort noenting, og har egentlig veldig dårlig samvittighet for det, men jeg orker rett og slett ikke..

En annen ting er at jeg frykter at jeg kommer til å få et migreneanfall enten under eller etter eksamensperioden pga alt stresset rundt det. Jeg gleder meg ikke til det.

Nå har jeg egentlig mest lyst til å bare krølle meg sammen og sove med ansiktet gjemt i nakkegropen på kjæresten min. Jeg prøver å tenke at jeg skal holde ut, stå på og fullføre alle eksamene mine, men tidvis har jeg mest lyst til å gi opp alt og finne meg en drittjobb, evt bli hjemmeværende.

Det skal ikke mye motstand til nå, før jeg føler at alt kommer til å gå til helvete, men kjæresten min er utrolig tålmodig og muntrer meg opp gang på gang. Han pusher meg også til å stå på og jobbe med matten min, og det setter jeg utrolig stor pris på. Når jeg, etter flere timer med matteoppgaver, føler at jeg klart meg ganske bra, er han der for å rose meg og det motiverer meg veldig til å jobbe mer. Så han skal ha en stor takk for det :)

Men man kan trygt si at jeg gleder meg til sommerferien.