God morgen

Selv om jeg var oppe til tre i natt føler jeg meg rimelig opplagt... så langt..

Nå sitter jeg og spiser en dårlig frokost mens jeg hører på nydelige Confessional song av Elin Gaustad



Jeg føler at ting går bra for tiden, og at jeg takler motstand på en fin måte, noe som gjør at jeg føler meg enda bedre. Jeg har fått den ene semesteroppgaven min godkjent, i tillegg til at jeg fikk masse ros fra læreren, og jeg føler at jeg henger forholdsvis godt med i de fem fagene mine. Gode ting.

Mandag morgen er et godt eksempel på hvordan jeg takler ting som vanligvis ville ødelagt dagen min:
Jeg kikker ut vinduet og ser at det blåser, regner og snør om hverandre (ja, det veksler faktisk). Jeg vet at det er 4 plussgrader ute, noe som vil si at all isen holder på å smelte, og at den ikke blir noe mindre glatt pga regnet. Hva tenker jeg? Jeg smiler og tenker "TulleTrondheim som kjærtegner meg med regn og vind.. vil bare at jeg skal skli og falle på isen sånn at du kan ta meg på rumpa, du!", noe som resulterer i at jeg ler litt for meg selv mens jeg stavrer meg avgårde mot bussholdeplassen.

Jeg vet allerede at jeg er sent ute til forelesning, og jeg har bedt noen venninner ta av plass for meg, ikke fordi det er så fullt på forelesningen, men jeg synes det er greit å vite at jeg har en plass å gå til. Når bussen nesten er fremme ved skolen svinger den plutselig av i en rundkjøring og kjører den veien den andre bussen pleier å kjøre. Har jeg gått på feil buss, eller er det bussen som kjører feil? Det er flere som reagerer, og noen sier ifra til bussjåføren, som beklager og sier at vi må ta en liten rundtur så han får snudd. Min vanlige reaksjon ville vært å bli stresset og irritert. Nå kommer jeg jo enda mer forsinket til forelesningen! Hva tenker jeg? "Jaja, da får jeg en liten rundtur!". Jeg klarer faktisk å slappe av og ikke la dagen min bli påvirket av sånne småting. Forelesningen var faktisk ikke igang engang da jeg endelig kom frem, så ingen skade var skjedd, og været bedret seg betraktelig utover dagen ;)

Vanligvis ville dette stresset meg veldig mye, både været, isen og bussen, i tillegg til at jeg allerede var forsinket. Det føltes godt å ikke bry seg, å kunne tulle med det, le av det og så gå videre. For meg er dette en ganske uvant opplevelse, men jeg prøver å holde på den gode følelsen, og samtidig slippe de ubetydelige, irriterende småtingene som jeg vanligvis ville spart på og samlet opp i en stor, stygg haug med vonde følelser.

Trondheim er Trondheim, og når jeg bor her må jeg bare ta det Trondheim gir meg, om det så er varierende vær og glatt is. Jeg elsker byen uansett. Nå må jeg ut på glattisen igjen, selvfølgelig litt forsinket, men jeg bryr meg ikke. Jeg skal på favorittforelesningen min, jeg skal få meg en kopp kaffe, og jeg skal ha en fin dag. Håper din dag blir like bra ;)