Nattlig tankeflukt..

Er hjemme en tur i helgen pga en navnefest for ungen til ei venninne av meg. Det føles litt rart med tanke på at det bare er noen få år siden vi var på videregående, og vel.. jeg følte meg, og føler meg fortsatt ikke, klar til å få barn.

Uansett...

Når det begynner å bli sent på kvelden blir jeg gjerne litt ekstra tankefull. Det er gjerne da de litt mer dystre tankene kommer, og jeg blir lettere påvirket av ting.
I skrivende øyeblikk sitter jeg og ser på Amistad. Jeg har riktignok ikke grått ennå, men jeg har lyst til det. Så forferdelige folk kan være mot hverandre!
Ja, jeg vet at slavehandelen er avskaffet og det som skjedde på La Amistad riktignok ikke skjer lenger, men likevel. At noen kan få seg til å behandle andre mennesker som gjenstander, som noe man kan tjene penger på. Jeg blir kvalm av tanken...

I bloggen sin har Soli skrevet mye om at spesielt vi i Norge undertrykker følelsene våre alt for mye. Det er mye sannhet i det.
Personlig liker jeg at jeg faktisk reagerer på filmer som Amistad. At jeg blir provosert, rørt, og spesielt at det ihvertfall for en stund får meg til å tenke på hvordan ting var for disse slavene.

En annen ting jeg har tenkt litt på den siste tiden er at det er litt kvalmt hvordan man har laget underholdning av virkelige videofilmer av folk som dreper hverandre, denger hverandre til ugjenkjennelige blodpøler og rett og slett er onde.
Jeg så et klipp av en mann som fløy på ei jente på gata, hvorpå hun tok igjen. Det skulle hun betale dyrt for, for hele kompisgjengen til mannen fløy på henne igjen.
At noen kan finne på å slå ei jente sånn er ille nok i seg selv, men jeg synes det verste var at INGEN REAGERTE! INGEN! Hva skjer med verden? Er det noe rart at jeg ikke føler meg trygg ute på byen om kvelden?

Før i tiden sluttet man å sloss når den ene parten lå på bakken. Det gjør man ikke nå lenger. Man hører jo om at det går sport i å banke opp uteliggere..

Verden har blitt et sykt sted, gjennomsyret av mennesker som vil hverandre vondt. Det er riktignok noen lysglimt inniblant, men noen ganger lurer jeg på hvor dette kommer til å ende..