Så var det oktober og jeg har klart å være på samtlige forelesninger frem til nå, i tillegg til at jeg har levert alle øvinger. Jeg er litt stolt av meg selv. Det er en god start, ihvertfall!
Nå er det bare gode ting som skjer fremover: i helgen er det ny RAMP-forestilling, samt kaffe med Krannapusa på fredag, så kommer brødrene mine neste helg og så skal jeg ta en kaffe med læreren min fra i fjor. Jeg ser frem til det, til tross for midtsemesterprøve midt oppi dette her, hehe. Og så er det det at jeg faktisk endelig kan ta meg tid til å møte litt venninner!
Jeg er veldig, veldig bekymret for å stryke i matte, og jeg er ganske sikker på at dersom jeg klarer å stå så vil det neppe være med noen god karakter. Jeg ser hvor mye jeg sliter med oppgaver allerede nå, og her har jeg kjæresten min til å hjelpe meg.. han kommer jo ikke til å være der hverken på midtsemesterprøven eller eksamen, og da kommer jeg nok til å bli veldig usikker igjen. Jeg har så mange slurvefeil at det er helt flaut. Er jeg virkelig så vimsete?
Det er nesten litt latterlig at selv om jeg bare har fire fag og jobber hardere enn noensinne så sliter jeg fortsatt like mye med å henge med nå som på videregående. Antageligvis er det pga at det er mye større press her, i tillegg til at jeg føler at jeg vil klare dette, og så er det jo tross alt på universitetsnivå. Men fortsatt.. skulle ønske jeg klarte å komme litt i forkant en uke sånn at jeg kunne få litt pusterom.
Hva ville jeg ikke gitt for en høstferie nå!
Jeg snakket med ei venninne om nettopp dette i dag, og det var så godt at hun også følte det samme. Jeg har alltid fått inntrykk av at hun var en som hadde full kontroll og sikkert var i forkant og greier, men hun var vel kanskje mer lik meg enn jeg hadde trodd. Det var så godt å vite at det ikke bare er jeg som tror jeg er håpløs, men at det faktisk er flere som ikke bare kan surfe med.
Jeg kan ihvertfall være sikker på at jeg ikke kommer til å få sove natten før midtsemesterprøva. Kanskje jeg skal spørre kjæresten min veldig pent om jeg får sove hos ham, så er jeg ihvertfall ikke alene. Jeg gruer meg...
Her er den ene Kate Nash-sangen jeg har hørt en del på i det siste. Jeg synes den er så søt...
Kate Nash - I hate seagulls...Note to self: *Norsklærerstemme* Slutt å avslutte setninger med "..." og husk at utropstegn svekker en setning*/Norsklærerstemme*
