I morgen skal jeg altså ta toget fra den vinterkalde, koselige, snødekkede hjemmebygda til kalde, våte, forblåste Trondheim - og jeg gleder meg. Kanskje ikke så rart når jeg har vært alene hjemme i fire dager og egentlig kjedet meg ganske mye. Jeg har spilt litt WoW, overraskende nok mye mindre enn planlagt, og sett alt for mye tv, men jeg har vært flink og besøkt bestemor hver dag, og tatt en del klesvask.
Nå kom jeg plutselig på at jeg har en øl i kjøleskapet! *Henter øl*
*Sukk* Øl kan være fantastisk godt iblant. Nomnom..
Jeg skal besøke bestemor før jeg drar i morgen, og jeg gruer meg veldig. I dag var hun ikke helt "i form" (altså deppa og litt fjern), og begynte å gråte litt da hun snakket om hvor stille det kom til å bli når jeg drar i morgen. Jeg angrer nesten litt på at jeg har besøkt henne så mye, ettersom det sikkert bare har gjort ting verre, men samtidig så er det ikke godt å vite hvor lenge vi får ha bestemor med oss.
Det river i meg når jeg ser bestemor gråte. En del av meg vil ikke se det, for det er hjerteskjærende å se hvor trist og ensom hun er, en del av meg vil trøste henne, vel vitende om at hun da bare blir tristere, en del av meg vil be henne ta seg sammen, men det er noe jeg aldri kan få meg til å si til henne, så da er det den siste delen som seirer, nemlig den som vil muntre henne opp og trekke oppmerksomheten hennes over på noe annet. Men hva skal jeg gjøre i morgen når jeg faktisk skal dra, og skal være borte i over to måneder? Jeg håper humøret hennes er bedre i morgen, så hun ikke blir alt for lei seg for at jeg skal dra.. Det er nesten så jeg ikke vil besøke henne, for å slippe alt dette, men da blir hun bare enda mer lei seg.
Men jeg gleder meg egentlig til å dra "hjem" og få komme igang igjen. Jeg kjenner jeg blir rastløs av å sulle rundt hjemme, og at jeg blir ivrig på å komme i gang med skolearbeid. Jeg sier "hjem" fordi det ble litt rart å kalle det hjem, når hjem egentlig er i hjembygda mi. Men jeg sier alltid hjem om det stedet der jeg sover den natten, om det så er på et hotell eller hjemme hos Martin. Men i Bewitched synes jeg de sa det så fint:
"-Daddy.. What am I gonna do?
-Go home..
-Where is that?
-Wherever you've been the happiest"
Bewitched er forresten en film jeg absolutt anbefaler. Den er enn sånn film man bare sitter og smiler av, og jeg har egentlig bare fått mer og mer sansen for Nicole Kidman, så jeg synes det er moro å se en film hvor hun er litt rar, skjærer grimaser osv, og likevel er veldig søt.
Jeg har lagt merke til at serien The New Adventures of Old Christine - det er en komiserie med hun som spiller Elaine i Seinfeld - også får meg til å bare sitte og smile for meg selv. Pussig.. hehe.
Men nå bør jeg vel avslutte, sånn at jeg kanskje kan få gjort noe konstruktivt. Akkurat nå sitter jeg riktignok og gråter av en film, Touch the Top of the World, som handler om en blind mann som skal bestige Mount Everest - jeg MÅ få tak i boken og lese den etterhvert. Jeg blir lett rørt, hehe. Men nå bør jeg strengt tatt komme igang, som sagt, så får jeg be biblioteket i Trondheim om å få tak i den boken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar